MRSA

Å kunne dø av et skrubbsår


Forfatter:

Author ImageJobin K. Varughese

Spoiler alert: romvesenene i War of the Worlds dør til slutt av helt banale infeksjoner. Er de alene om det, eller kan det skje oss også?

Under første verdenskrig så var det en lite kjent skotsk biolog som var på søken etter noe man kunne bruke som behandling for infeksjonene som så mange soldater døde av. Selve svaret, oppdagelsen av penicillin, kom nærmest som en tilfeldighet en dag der Alexander Fleming hadde glemt å rydde arbeidsbordet sitt og så at en kontaminasjon hadde en heller ønsket effekt og faktisk kunne drepe bakterier. Det gikk en stund før dette kunne bli masseprodusert, men innen annen verdenskrig var det et faktum, og man kunne faktisk gjøre noe nyttig ved infeksjoner, og behandle dem med antibiotika.

Dessverre så står vi ikke veldig langt unna å returnere til en tid før man hadde slike midler i det hele tatt.

Antibiotikaresistens er når bakterier endrer arvestoffet sitt slik at de ikke lenger er sårbare for de midlene som er til for å bekjempe dem. Dette fenomenet er skummelt nok når det er snakk om de mest alvorlige infeksjonene – tenk å ikke ha noen midler som kan ta knekken på en hjernehinnebetennelse f.eks. – men minst like ille er tanken på at også helt banale, enkle ting som skrubbsår kan i verste fall ende opp med dødelig utgang fordi vi ikke får stoppet utviklingen av evt. Infeksjoner.

For en rekke bakterietyper har dette dessverre allerede forekommet. Tuberkulose er en sykdom der de opprinnelige medikamentene mot sykdommen etter hvert mistet effekten sin, slik at det kom fremspring av en ny sykdom, nemlig “multidrug-resistant tuberculosis”, eller MDR-TB. Man så lys i enden av tunnelen når man fant nye midler som kunne ha effekt selv mot MDR-TB, men til og med den gleden var kortvarig med utbruddet av enda en variant, “extensive drug-resistant tuberculosis”, XDR-TB. Marerittet ble en virkelighet.

Tilnærmet all antibiotikabruk er forbundet med noen grad av resistensutvikling – men det er verdt å problematisere spesielt to forhold.

Det ene er overforbruk av antibiotika, dvs. når man bruker midlene i situasjoner der det ikke er påkrevd. Kroneksempelet på dette er nok når man har en eller annen virussykdom (en forkjølelse eller influensa, f.eks.) og bruker antibiotika mot det. Ikke nok med at antibiotika i slike situasjoner hadde bidratt til å øke resistensproblematikken. Det hadde heller ikke hjulpet i det minste mot selve sykdommen (antibiotika rammer bakterier, ikke virus) og fører også til all slags uheldige bivirkninger som man ellers kunne unngått.

Det andre er ufullstendig bruk av antibiotikakurer. Det rådet som ofte gis er at man skal fullføre en antibiotikakur som man har startet på, selv om man føler at man er blitt frisk underveis. Grunnen til dette er at noen av bakteriene fremdeles kan være i live på det tidspunktet man er begynt å føle seg frisk, bare ikke nok til at det gir patent sykdom. Sjansene er nok store for at akkurat disse gjenværende bakteriene var nettopp de som var hakket vanskeligere å ta knekken på – og i alle fall ikke de man ønsker skal videreføre arven sin til neste generasjon med bakterier.

Tuberkulose var nevnt som eksempel i sted; akkurat med tuberkulose er f.eks. sistnevnte fenomen så uttalt at det faktisk er bedre å ikke ha startet på antibiotikaen i det hele tatt, enn å fullføre kuren underveis.

Det som er spennende er at det finnes en del strategier som det jobbes med for å kjempe mot den truende utviklingen, som f.eks. å lage antibiotika som har helt andre virkemåter. Vi er dessverre langt fra en fullgod løsning på problemet ennå.

Hva kan vi gjøre for å dempe problemet da – for å ikke ende opp som romvesenene i H. G. Wells fortellingen? I all hovedsak er det nok å ha et nøkternt forhold til når man skal bruke antibiotika. Man kan jo heller ikke unngå å bruke antibiotika helt, det er jo et svært nyttig redskap i bekjempelse av infeksjoner. Det som må være poenget er å bruke redskapet til det den er nyttig for.

For en person med hammer, ser alt ut som spikre – men det bør ikke spikres for det om.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>