Årlig helsesjekk? Nei takk.


Det er visse forskjeller mellom mennesker og biler. Vi mennesker har verken bremsekloss, girspak eller ratt, men det er ikke den forskjellen jeg er ute etter. Nei, det jeg tenkte på var dette: vi trenger nemlig heller ikke jevnlige EU-sjekk.

Venstres Kjetil Kjenseth har foreslått at alle over 40 år skal få tilbud om årlig helsesjekk, også helt friske. Og hvorfor ikke? Er det ikke bare bra, som han antyder, at man leter grundig, slik at man finner det som kan finnes? Er ikke det ensbetydende med at sykdommer blir «tatt» tidligere, behandlet tidligere, helbredet tidligere? Ikke nødvendigvis.

La oss ikke synse, selv om det er veldig fristende. Hva sier erfaringer? Hva har man funnet når man har systematisk undersøkt problemstillinger knyttet til dette, med mål om å kartlegge dette nøye?

Jo, ganske entydig at generelle helsesjekk ikke er noe å satse på.

1) Gevinsten med å fange reelle sykdomstilfeller drukner i tvilstilfeller. Det er de færreste medisinske undersøkelsene som gir et helt klart og tydelig JA- eller NEI-svar. For hvert JA man får, får man mange flere TJA-svar. Dette gagner ingen, verken pasientene eller helsevesenet.

2) Gevinsten er høyst usikker, og slike undersøkelser bidrar først og fremst til unødvendig bekymring. En type “tja” er nemlig at en undersøkelse kan finne noe som ser ut som sykdom, men som egentlig ikke er det i det hele tatt. Såkalte “falske positive” .

Hva skjer da? Jo, herr Olsen får beskjed om at dette kan være kreft og må undersøkes nærmere med dyre, kompliserte prosedyrer. Man finner etter hvert ut at det ikke var kreft allikevel, men herr Olsen får aldri tilbake den tiden han måtte leve med bekymring. Kanskje har han også vært gjennom unødvendige behandlinger?

Hvor mange herr Olsen-er er det verdt å utsette for denne påkjenningen for hvert sykdomstilfelle man finner? Det er en hårfin balanse, og helsesjekker bidrar bare til å trekke i feil retning.

3) Man kan aldri bli helt sikker på at man ikke har sykdom, uansett utredning. Dr. Ingvard Wilhelmsen har blant sine hovedbudskap i klinikken sin at man aldri kan være helt sikker når det gjelder diagnostikk – det beste man kan gjøre er å lære å leve med en viss grad av usikkerhet.

Hva skulle alternativet vært? Å være tilnærmet 100% sikker på å oppdage f.eks. kreft måtte man så godt som levd livet inne i en helkropps CT-maskin (og ironisk nok, med den stråledosen det hadde påført en, hadde det også gjort det tilnærmet 100% sikkert at man hadde fått kreft som følge av det noe underlige valget av bosted).

4) Mange taper på at man innfører generelle helsesjekker. Det er heller ikke slik at ingen hadde tatt skade av generelle helsesjekker. Alle behandlinger, uansett om det er snakk om kirurgi eller medisiner, har en viss risiko forbundet med seg, bl.a. i form av bivirkninger og komplikasjoner. Desto flere som får behandlinger, desto flere er det som får disse uheldige konsekvensene – uansett om de hadde et reelt behov for behandlingen eller ikke.

For ikke å nevne den indirekte bieffekten av helsesjekk: alle ressursene som er opptatte med å undersøke friske som ikke trenger undersøkelsene, er ressurser som syke – som faktisk trenger dem – ikke får brukt. Er det noen som mener at ventetidene ikke er lange nok fra før?

5) De som hadde hatt behov for “ekstra” sjekk, hadde ikke tatt imot tilbudet. Tenk, hvem er det som hadde tjent mest på generelle helsesjekker? Det er ikke de som går til legen allikevel når de har plager eller symptomer; dem fanger man opp uansett. Det er vist gang på gang at det er dem med lavest sosioøkonomisk status som ikke oppsøker legehjelp selv når de trenger det, og dermed også har størst behov for å bare få regelmessige sjekker istedenfor. Dessverre er det mange i nettopp denne gruppen som også hadde takket nei til et slikt tilbud.

6) Det er dyrt, spesielt sett i lys av hvor lite nytte det gir. Generelle helsesjekker krever arbeidstimer. Det krever undersøkelser, videre undersøkelser, fullstendige utredninger. Av og til behandlinger, bivirkninger som må håndteres, kontroller. Hvor mye av dette kommer gratis, mon tro?

Hadde man hindret at fru Hansen fikk diabetes, kreft eller slag, så hadde alt dette gitt mening allikevel – behandling og håndtering av faktiske sykdommer er jo også veldig dyrt. Men så lenge forskningen viser at dette ikke er en gevinst man kan forvente seg, så kan man ikke si annet enn at prislappen er altfor høy.

Det er ikke rart at Legeforeningen har uttalt at dette er et ressursmessig selvmord.

Kjære Kjetil: folk er ikke syke inntil det motsatte er bevist. La oss ikke kaste bort tid og penger på helsesjekker som ikke har noe for seg.

6 thoughts on “Årlig helsesjekk? Nei takk.

  1. Author ImagePeter Bering

    Det er STATEN som skriver her. Ikke pasienten. Norske statsleger har i det hele tatt betydelige problemer med den hippokratiske ed.

    Reply
    1. Author ImageJobin K. Varughese

      Jeg kan ikke se at den hippokratiske ed støtter helsesjekker som ikke har nytte og gjør skade for pasientene?

      “Jeg vil bruke mine evner for det beste for mine pasienter i samsvar med min dyktighet og min dømmekraft og aldri volde noe skade.”

      Reply
  2. Author ImageMagnus KSA

    Forfatteren ser ut til å legge til grunn at man skal ta en haug med tilfeldige prøver uten tanke for indikasjon på en slik helsesjekk. Da er jeg isåfall enig i argumentasjonen. Hvis en slik helsesjekk istedet handlet om forebygging, herunder røyking, trening, livsstil osv så tror jeg mye kunne vært gjort til det gode for folkehelsa uten at det blir overdiagnostikk.

    Reply
    1. Author ImageJobin K. Varughese

      Det stemmer nok det, det er nok betydelig forskjell mellom:

      A: “Du, doktor, jeg har ingen plager eller symptomer, men kunne ikke du bare tatt en blodtrykk av meg? Lyttet litt på hjertet mitt, og lungene? Og tatt noen blodprøver?”

      og

      B: “Du, doktor, jeg har [en kjent risikofaktor som f.eks. røyking, overvekt eller sykdomsopphopning i familien]. Kan ikke du undersøke om jeg bør gjøre noe med [risikofaktoren] for å bedre min fremtidige helsesituasjon?”

      Reply
  3. Author ImageBharat Shukla

    Som allmennlege finner jeg meg helt enig med forfatteren….. Man skal ikke ta blodprøver eller ha helse undersøkelse bare for å se om alt er bra…. har du ikke plager så er har lite hos legen å gjøre. Unødvendige undersøkelser og blodprøver vil utløse flere unødvendige undersøkelser og blodprøver… dette fordi ingen er perfekt og avvik på blodprøvene (som jo krever videre utredning) kan foreligge helt uten sykdom. Det som mangler er god og lett tilgjengelig pasient-info (på en “ikke legisk språk”) om hvem som bør dra til legen for blodprøver (hvem er det som egentlig trenger en forebyggende undersøkelse og evt behandling?)

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *