Betal nok eller ikke betal i det hele tatt


Ifølge økonomer fører høyere betaling alltid til høyere arbeidsinnsats. Stemmer dette?

Økonomifaget dreier seg om hvordan folk responderer på incentiver. For å kunne forutsi hvordan folk responderer på incentiver, må man ha en grunnleggende forståelse for hva som er driverne bak menneskelig motivasjon.

Økonomer har tradisjonelt hatt et strengt fokus på ytre motivasjon, som kjennetegnes ved et ønske om å gjøre en aktivitet på grunn av en tilhørende belønning. Dette til forskjell fra indre motivasjon, som kjennetegnes ved et ønske om å gjennomføre en aktivitet uavhengig av noen form for belønning. Spørsmålet er om økonomer gjør en tabbe ved å fokusere kun på ytre motivasjon.

En sentral jernlov innenfor økonomifaget er at høyere lønn øker arbeidsinnsatsen. Dette bygger på en antagelse om at arbeidsinnsats er ubehagelig, og at lønn kan kompensere for dette ubehaget. Ved å øke lønnen kan man derfor forvente enda høyere arbeidsinnsats.

To atferdsøkonomer, Uri Gneezy og Aldo Rustichini, ønsket å teste om økt betaling førte til høyere arbeidsinnsats på en oppgave som er forbundet med høy indre motivasjon: innsamling av penger til veldedighet. De rekrutterte 180 israelske videregåendeskoleelever. 90 par ble tilfeldig delt inn i tre like store grupper. I alle gruppene fikk elevene beskjed om at beløpet de samlet inn ville bli offentliggjort på slutten av innsamlingsdagen. Betalingen varierte imidlertid mellom gruppene:

• I den første gruppen fikk elevene ingen betaling
• I den andre gruppen fikk elevene en lav betaling (lik 1% av beløpet de samlet inn)
• I den tredje gruppen fikk elevene en høy betaling (lik 10% av beløpet de samlet inn)

Man skulle forvente at gruppen som ikke fikk noen betaling samlet inn minst. Isteden fant forskerne at det var elevene som ble lovet en lav betaling som samlet inn minst! De som fikk ingen betaling og høy betaling samlet derimot inn like mye.

Eksperimentet viser at innføringen av svake økonomiske incentiver kan føre til lavere arbeidsinnsats. Dette vil typisk være tilfelle for oppgaver som er preget av høy indre motivasjon, hvor det økonomiske incentivet bidrar til å svekke den indre motivasjonen for å gjøre oppgaven. Konklusjonen er at for oppgaver som er preget av høy indre motivasjon er det bedre å betale ingenting enn bare å betale litt.

Avslutningsvis kan det være fristende å kritisere økonomer for at de ikke har skjønt dette før nå. En formidlende omstendighet er imidlertid at det gjorde ikke deltakerne i eksperimentet heller. Forskerne ga 25 av elevene beskjed om at de ville få en bonus lik 5% av beløpet et annet par samlet inn. Elevene ble samtidig gitt muligheten til å gi paret som samlet inn en lav betaling (lik 1% av det innsamlede beløpet), og 75% av elevene benyttet seg av denne muligheten. Dette til tross for at de selv måtte dekke kostandene ved betalingen.

4 thoughts on “Betal nok eller ikke betal i det hele tatt

  1. Author ImageJørgen Bakke Skauge

    Nå er det ikke gitt noen referanse for studien det vises til, men jeg vil anta det er en av deres mest siterte artikler “Pay enough or don’t pay at all” (Tittelen på denne BT-artikkelen direkte oversatt).

    Denne artikkelen er fra august 2000.
    Det er prisverdig å presentere dette på en forståelig måte for folk flest, men jeg håper ikke det også er et uttryk for at dette er nytt for økonomene på NHH, all den tid artikkelen er snart 16 år gammel.

    De samme forskerne publiserte samme år en artikkel ved navn “A Fine is a Price”. Handler om hvordan en pisk i form av en avgift/bot/gebyr for en bestemt uønsket aktivitet kan virke mot sin hensikt. Det er også svært interessant fordi det også går på tvers av konvensjonell forståelse av hvordan insentiver virker.

    Veldig bra at BT med denne serien artikler fremmer kunnskap! Synes også artikkelforfatter har gjort en god jobb med å gjøre stoffet enkelt forståelig.

    Ellers: kjekt om artikkelforfatter kan nevne studier som støtter oppunder eller motsier inntrykket av disse artiklene slik at jeg som leser kan danne meg et inntrykk av tyngden i det som hevdes og noenlunde hvor konsensus ligger.

  2. Author ImageJon Inge Teigland

    Jeg synes det høres helt naturlig ut at i en slik situasjon er det de som får dårlig betalt som jobber minst.

    Hvis man ikke får betalt, så er det underforstått at det skal være frivillig, og at det er den indre motivasjonen som skal være grunnen til at man skal gjøre jobben.
    Men i det man innfører en belønning (lønn) som er for lav i forhold til arbeidsinnsatsen, så sir man at det er belønningen som skal være grunnen til at man skal gjøre jobben, og den belønningen er ikke god nok til å være motiverende. Da sier det seg selv at motivasjonen blir lavere.

    Jeg skjønner ikke at dette skal være merkelig, men det er kanskje fordi jeg ikke er økonom.

  3. Author Imagekristian

    Nå er vel dette undervist i økonomifaget veldig lenge. Rart å lage en slik artikkel nå.

  4. Author ImageJan Johansen

    Én undersøkelse med 190 unger gir overhodet ingen holdbar grunnlag for å konkludere noe. Det eneste det betyr er at for denne lukkede gruppen personer, så skjedde det som skjedde i studien. En test med samme antall i et annet samfunn vil kunne ha diametralt motsatt resultat. Dette er cherry-picking på sitt beste.

Comments are closed.