[citation needed]


Rosablogger Sophie Elise får kritikk av skeptiker Gunnar Tjomlid. Hun har ikke vært spesielt kildekritisk, hun er unyansert i sin omtale, og kanskje er ikke palmeolje så ille allikevel. Kanskje det.

Sånn er det med blogg: terskelen for å publisere er nok ikke så veldig høy. Bare man har tenkt tanken så kan det vel publiseres? Terskelen ligger akkurat der at man kan skrive en artikkel mens man står i køen på Narvesen og vips så er den på trykk.

Hvordan er det med vitenskapelige fagfelletidsskrifter da? Det kan jo være litt av en omstendelig prosess, det har alle forskere erfart.

Tanken er god: god forskning er forskning som er nøye etterprøvd. Konklusjonene skal samsvare med funnene man har gjort, diskusjonen skal være gjennomtenkt, metodikken skal være så feilfri som mulig.

Det er lang avstand mellom dette og tabloidjournalistikkens sensasjonelle åpenbaringer. Hvordan få til alt dette bedre enn ved å la fagfeller vurdere om en artikkel skal slippes gjennom nåløyet?

I praksis er det allikevel en hel rekke utfordringer knyttet til dette.

Det hører ikke sjeldenhetene til at det kan ta bortimot flere år før artikkelen er publisert. Kan funnene beskrives som ferskvare lenger? Er det sikkert at fagfellene er best egnet til å vurdere resultatene dine, når de også tilfeldigvis er de største konkurrentene dine? Kanskje de har sine egne interesser som står mer i forgrunnen enn rent vitenskapelige interesser?

Vitenskapen har lenge vært kritisert for å være altfor konservativ og langdryg. Kanskje det er en mellomting man bør klare å finne, vurdert av fagfeller men enklere å publisere. Rosatidsskrift, anyone?

 

3 thoughts on “[citation needed]

  1. Author Imageftw

    Jeg tror både forskningen og samfunnet hadde blitt bedre om flere forskere hadde blogget så jeg vil gjerne si: Ja takk, begge deler.

    Morten Hansen

    Reply
  2. Author ImageAndreas

    Ganske enig i denne. Jeg er nok selv ikke forsker (enda), men har startet min egen blogg nylig. Jeg tror man er nødt til å løse litt opp i alle begrensingene ihht referanser gjennom bloggskriving blant forskere. Ellers vil det bare ta så altfor lang tid for en forsker å blogge. Det må være lov å kutte litt ned på all kildehenvisningen som du også nevner her. Problemet med kildehenvisninger spesielt er at samtlige skribenter henter inspirasjon fra ett eller annet sted, så det kan være bortimot umulig å finne noe originalt. Fordelen med kildehenvisninger er i tilfeller man kan kutte ned på mengden man selv skriver slik at teksten ikke blir altfor lang.

    Reply
  3. Author ImageJørgen Hendriksen

    EN enest artikkel kan heller ikke betegnes som vitenskapelig resultat. Vitenskap valideres med gjentakelse av forsøk og funn i andre forskergrupper. Et resultat er bare et god resultat når det fins flere artikkler som bekrefter funnen, og et par anvendelser som klarer å bruke funnen til noe nytt.

    Det kreves forståelse av den hele vitenskapelige kunnskaps-skapningsprosessen for å bedømme om en enkel artikkel er verdt noe som helst.

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *