Derfor bør du ikke la hjernen være alene


Alle vet at feil bruk av kroppen kan gi belastningsskader. Men hva med feil bruk av hjernen?

Ensomhet er mer dødelig enn alkohol

En rekke studier viser at ensomhet er en større risiko for tidlig død enn mangel på fysisk aktivitet, fedme og til og med daglig inntak av alkohol. Den positive effekten av å ha gode sosiale relasjoner er faktisk like stor som effekten av å slutte å røyke. En forklaring er at ensomhet ofte fører til en usunn livsstil. Men nyere forskning har påvist en annen kanskje viktigere grunn: At hjernen går på høygir når den er alene.

Hjernen er et energisluk

Under hvile står hjernen for 20% av kroppens energiforbruk. Når hjernen løser problemer bruker den mer. Hvor mye mer kommer an på om den jobber alene eller samarbeider med andre. Når du er alene er også hjernen din alene – om å løse problemer, være på vakt mot mulige farer, og å regulere reaksjoner på stress. Studier viser at hjernen til personer som blir utsatt for stress bruker mindre energi når de holder kjæresten i hånden, enn når de er alene. Å mangle en hånd å holde i når du er redd, eller ikke ha noen å søke råd hos når du har problemer, gjør at hjernen din går på høygir.

Stresshormon gir livsviktig energi

En hjerne som bruker ekstra energi må også skaffe ekstra energi. Så å si all energi til hjernecellene hentes fra blodet i form av glukose (sukker). Tilgangen på glukose kan økes ved at hjernen skaper sult og søtsug, slik at sukkerinntaket øker gjennom mat og drikke. Hjernen øker også blodsukkeret ved å øke utskillelsen av kortisol. Kortisol er et hormon som ofte øker ved stress, og som blant annet sørger for økt utskillelse av glukose fra lever til blod. Det er selvsagt livsviktig at hjernen får nok energi. Men ulempen for ensomme og sosialt isolerte mennesker er at kortisol og blodsukker holdes på et risikabelt høyt nivå, noe som er forbundet med høyt blodtrykk, søvnforstyrrelser, depresjon, svekket immunsystem og infeksjoner.

Hjernen din trenger forutsigbare venner

Mennesket er en av mange arter som har overlevd på grunn av evnen til å samarbeide om mat og beskyttelse. Gjennom evolusjonen har hjernen blitt anatomisk og fysiologisk tilpasset et liv i et forutsigbart og støttende sosialt miljø. Når mennesket tas ut av dette naturlige miljøet må det ty til mer energikrevende overlevelsesstrategier. At de mest energikrevende prosessene skjer når vi er utenfor et sosialt fellesskap, betyr ikke at det er galt å bruke tid for seg selv. Poenget er å vite at noen vil være der når en trenger det. At en alltid har noen å søke råd, støtte og trøst hos. Så ta godt vare på de sosiale båndene dine – det kan være avgjørende for helsa.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *