Du skjønne, fettglinsende jul, god dag


Endelig er det dagen før dagen. Nå har vi manøvrert oss mellom en finurlig blanding av kakeoppskrifter og slanketips i flere uker, og vi har pyntet hus og handlet inn mat så vi skal klare oss uten å sulte de få dagene butikkene holder stengt i romjula. Det eneste som gjenstår er å etablere julestemningen i kropp og sjel.

Også i gamle dager var jula den viktigste høytiden for mange, og krevde mange forberedelser. Selv om hverdagsmaten var både ensidig og mager, så ble det gjennom hele året lagt til side godbiter til julefeiringen slik at man skulle kunne kose seg med rikelige mengder av det beste som kunne skaffes. I gamle dager spiste man magrere kost i desember frem til julaften for å sette ekstra pris på den kraftige og fete julematen, og dette er en tradisjon som vi damer holder i hevd fortsatt selv om formålet nå er å komme inn i den nye og kanskje egentlig litt for trange julekjolen.

Den moderne norske julemiddagen er en drøm for tilhengerne av høyfettdietter (hvis vi ser bort fra potetene), med kjøtt, fett og fløte som hovedbestanddeler. Færre enn 5% av nordmenn spiser torsk på julaften, og resten av oss holder oss til pinnekjøtt, ribbe og lutefisk. Opprinnelig skulle julemiddagen være rik på kalorier, og i følge nrk.no så har vi klart å holde på denne tradisjonen. Ribbetallerken og pinnekjøttallerken inneholder begge rundt 1600 kcal, mens en lutefisktallerken inneholder rett over 1000 kcal. Til sammenligning er energiinnholdet i en klassisk juletorskmiddag på godt under 500 kcal, og som bonus får man i seg torskeproteiner som kanskje til og med hjelper på sukkertoleransen når man setter til livs desserter og kaker senere på dagen.

Det er mange som ynder å si at det ikke spiller noen rolle hva vi spiser mellom jul og nyttår, og det er jo greit nok. Men når julematorgien starter i november så er det et større problem for mange. Og det mangler ikke på kostholdsråd fra alle kanter av ekspertskalaen; både fagfolk og profitører kaster seg inn i aktuelle fora allerede første uken i januar hvert år. Nå skal det slankes og trimmes og ny livsstil skal etableres. Og hvis du trenger hjelp så kan du være sikker på at noen står klare til å tjene penger på å hjelpe deg.

I 2015 var det tilhengerne av høyfett/lavkarbodietter som dominerte kostholdsdebatten, sammen med tilhengerne av megadoser av vitaminer til egenbehandling. Allerede 5. januar brakte det løs da “Kostreform for bedre helse” lanserte et sett med alternative kostholdsråd, og de fulgte opp med flere angrep på helseministeren, statlige kostholdsråd og nøkkelhullsmerkingen gjennom resten av året, samtidig som de raust delte sine egne fortolkninger av vitenskapelige publikasjoner på særlig mettet fett og karbohydrater. Kosttilskuddstilhengerne klarte å få omgjort importforbudet av høye doser av rene vitaminer, mineraler, supermat og urter for privatpersoner, med god hjelp fra Høyre og FrP, med argumenter som at et importforbud er i strid med den Europeiske Menneskerettskonvensjonen. At noen i det hele tatt tør å ta megadoser av slike tilskudd er en gåte for meg.

Mange av utspillene om kosthold i 2015 kan sees i sammenheng med utspillers økonomiske interesser. En organisasjon som “Kostreform for bedre helse” med sin kursvirksomhet og sentrale personers bokproduksjon er ikke noe unntak. Særlig er det vanlig å skaffe seg presseomtale i forbindelse med boklanseringer, og i år har vi blant annet lest at sukker er gift (Berit Nordstrand og Kjartan Skjelde med boken “Verdens beste familiekokebok”), at all frukt er godteri (Annika Dahlqvist med boken “Lavkarbo & matglede”), at bearbeidet mat er syredannende og kan resultere i betennelser i kroppen (Trine Berge med boken “Rawfood”), at 80-90 prosent av maten i butikken kan gjøre deg syk (Eva Fjeldstad med boken “Takk for maten”), og at daglige dråper med humant chorionic gonadotropin (hCG) gjør at du mister kun det fettet du ikke trenger (Siri Aabel med boken “Det er ikke din skyld at du er tjukk”). Slike oppslag får meg til å lure på hvor grensen mellom journalistikk og annonser egentlig går, siden faktasjekken fra journalistene ofte er mangelfulle, og resulterer i enda større forvirring hos de som orker å lese disse oppslagene.

Mitt ønske for 2016 er at fagfolk innen ernæring uten kommersielle interesser i større grad kommer på banen i kostholdsdebatten, og at kvaliteten på formidlingen av kostholdsråd styrkes ved at journalister med fagkompetanse gjennomgår påstander og forskningsrapporter med et mer kritisk blikk.

Med ønske om en god jul til alle. Husk å spise variert i året som kommer!

One thought on “Du skjønne, fettglinsende jul, god dag

  1. Author ImageJan-Inge Eikeset

    For ordens skyld, Kostreforms faglige råd består av:

    Pål Jåbekk, master i fysisk aktivitet
    Erik Hexeberg, lege, dr. med. indremedisin
    Inge Lindseth, klinisk ernæringsfysiolog
    Anders Kvarme, ernæringsfysiolog
    Anne Karin Gjørtz, sykepleier
    Frode Lavik, lege

    Ditt ønske om faglighet i kostholdsdebatten er kanskje allerede oppfylt?

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *