Effekten av lekser


Author:

Author ImageSteinar Bøyum

Å spørje om lekser verkar er like meiningslaust som å spørje om medisin verkar.

I samfunnsdebattar generelt og skuledebattar spesielt les ein stadig om kva forsking viser og ikkje viser. Men kva forsking viser er som oftast mykje meir komplisert. Å forstå dette bør vere ein del av den vitskapelege allmenndanninga.

I diskusjonen om heimelekser møter ein ofte påstandar om at lekser ikkje verkar, gjerne med referanse til forsking. Ein politikar hevdar at lekser hemmar snarare enn fremmar læring. Ein lærar påstod nyleg at lekser kan ha “en direkte skadelig virkning på elevenes læring.” Kampanjen Leksefri Familie vil avskaffe lekser fordi forsking har vist at det har “veldig liten effekt.”

Det finst også folk som hevdar det motsette. Desse viser sjeldnare til forsking, men argumenterer gjerne ut frå den naturlege intuisjonen om at øving gjer meister. I eit innlegg i BT seier til dømes ein undervisingsinspektør at han “tror på lekser” og at elevar på same måte som idrettsutøvarar må øve dersom dei skal bli gode.

Men bør ikkje dette vere ein enkel sak å avgjere med forsking? Har lekser effekt eller har dei det ikkje? Dessverre verkar forskinga også å sprike. Ein professor ved NTNU meiner at “læringsforskning viser at lekser er viktige for læring”. Ein forskar ved Statistisk Sentralbyrå har kome fram til at lekser har ein “svak positiv effekt, men for de som kommer fra ressurssterke familier.” Andre igjen synest å seie at elevar med mykje lekser får dårlegare karakterar, medan velkjende John Hattie konkluderer med at “homework in primary school has an effect of zero.”

Tyder dette at vitskapen er verdilaus? Nei. Det kan tyde at forskarar er usamde, men ofte har den tilsynelatande usemja å gjere med at det handlar om ulike typar studiar som undersøkjer litt ulike ting. Dette viser oss noko viktig. Forsking gir sjeldan klare svar som kan overførast direkte til praktiske, politiske spørsmål. Det tyder ikkje at forsking er fåfengd, men at verda er for kompleks til å kunne fangast i formlar som “Forsking viser at X (ikkje) verkar.” Det kan vere frustrerande med alle atterhalda, men god forsking er typisk nyansert.

Det er omtrent like meiningslaust å spørje om lekser verkar som å spørje om medisin verkar. Det kjem sjølvsagt an på kva og kven og korleis. Me bør derfor ikkje spørje om lekser har effekt, men om kva type leksar som har kva type effekt på kva type elevar i kva type situasjon. Det er til dømes forskjell på om ein gjer leksene under rolige og ryddige forhold, med foreldre som har god tid til å hjelpe dersom det er nødvendig, og om ein gjer leksene i full fart mellom middagsrestane før ein spring til fotballtrening, medan foreldra slumrar på sofaen.

Som dette eksempelet viser er ikkje spørsmålet om effekten av lekser eit objektivt spørsmål i den forstand at svaret er uavhengig av oss som foreldre. Om lekser har effekt, og kva effekt dei har, er delvis opp til oss, om me klarar å skape det rommet rundt leksene som gjer at barna lærer noko av dei og utviklar positive haldningar til skulearbeid. Forsking kan ikkje frita oss frå det ansvaret. Til sjuande og sist kjem det an på oss sjølve.

13 thoughts on “Effekten av lekser

  1. Author ImageJoakim Hansen

    For mange elever er lekser hjemme redningen for en bråkete arbeidssituasjon på skolen med elever som slettes ikke har lyst å følge med i timen.

    Nå har man begynt forsøk i Bergen hvor lekselesing også foregår på skolen. Hvordan tror du det er med bråk da? Jo det er nettopp like gale som i normale timer, kanskje verre. Men nå får jo alle det likt da, istedet for at det bare var noen som hadde foreldre som faktisk fikk lært eleven noe.

    Hvis noen støtter lekselesing på skolen tror at “ja da får skolen gjøre noe med problemet da”, så lurer jeg på hvilken utopi man lever i.

    Reply
  2. Author ImageErlend

    Bra, Steinar!

    Det er jo slik at noen foreldre klarer jobben med å legge til rette for at skolearbeid blir noe positivt og inspirerende, men ikke alle. Det er vel også slik at det ikke bare er opp til foreldrene, men også skolen i forhold til hva slags lekser som gies og hvor mye? En radikal innfallsvinkel til lekser ville være å si at lekser er altfor viktig til at dette ansvaret kan overlates til foreldrene. Noen elever har foreldre som antagelig ville gjøre en mye bedre jobb enn de fleste lærere, og andre har foreldre som ikke bryr seg eller ikke er i stand til å bidra.

    Ved å legge til rette for arbeid med lekser på skolen, hvor en fagperson fungerer som veileder, så vil vi oppnå både at elevene får øvd seg på en sjølstendig måte og at alle tilnærmelsesvis får den hjelpa de trenger. Skolelekser vil også kunne gi bedre kontinuitet i det faglige arbeidet det er med å utvikle gode lekser. Og på samme måte som med annet undervisningsarbeid, så bør lekser differensieres. Alle i samme klasse behøver ikke alltid å få den samme leksa.

    Det er vel også slik at det er ulike behov i forhold til hvilket skoletrinn elevene befinner seg på. Jo eldre elevene er, jo mer ansvar kan overlates til elevene selv. Steinar, sett i gang et forskningsprosjekt for å finne ut hva som bør være målsettinga med lekser på de ulike nivåene i skolen og på hvilken måte dette best kan gjøres! Forskningsrådet vil sikkert åpne pengesekken.

    Reply
    1. Author ImageJoakim Hansen

      det er gøy å leve i en utopisk verden der man hever seg over hvordan en skole faktisk fungerer idag?

      Reply
        1. Author ImageJoakim Hansen

          jeg sier bare at det er bedre at noen brukbar opplæring enn at ingen får det. det man gjør nå er å senke nivået på alle elever kollektivt, med mindre de er såpass heldige at de er kommet i klasser som har arbeidsro.

          Reply
      1. Author ImageErlend

        Man kan jo mene at skolen burde forandre seg litt på noen områder uten at det var utopisk? Sier du at utvikling innenfor skolen er umulig? Skolen har jo forandra seg ganske mye bare i løpet av en generasjon.

        Reply
        1. Author ImageChristian Olsen

          Jeg er i stor grad enig med det Erlend skriver og ser ikke på det som utopi. Ergo tenker jeg at bedre tilpasning av leksene er mulig med de rammene man har i skolen. At alle elevene har individuelle ressurser og ressurser hjemme til å håndtere de leksene og det pensumet som blir pålagt dem tror jeg og vet jeg i mange tilfeller ikke stemmer. Å legge ansvaret på foreldrene er alt for enkelt.

          Reply
  3. Author ImageHanna Løseth

    Godt innlegg som viser essensen ved utfordringen lærere, elever og foreldre møter med tanke på lekser. Det er viktig å ha en god dialog mellom skole og hjem i grunnskolen. Når det kommer tol elever i ungdomskolen, syns jeg debatten om lekser dreier seg vel mye om foreldre. Mitt ønske som lærer er at det først og fremst er elevene som skal gjøre leksene. Lekser, slik jeg ser det, skal repetere det vi har jobbet med på skolen og ikke inneholde mye nytt stoff.

    Lekser har også en praktisk funksjon. Det gjør det mulig å komme gjennom pånsum før semesteret er omme. For at ny informasjon skal læres og lagres i langtidshukommelsen må man repetere. Dette er det mye forskning på og bred enighet om (siden du etterlyser enighet blandt forskere ). Det er mulig elevenes hverdag hadde blitt lettere uten lekser, men da måtte man ha brukt mer tis til repetisjon på skolen. Dette hadde enten ført til lengre skoledager eller kortere sommerferie.

    når det er sagt syns jeg det er flott at så mange engasjerer seg i debatter om skole og læring. Med høyt engasjement og ulike standpunkt utvikles fagfeltet, noe som alltid er positivt!

    Reply
  4. Author ImageAlf Pedersen

    Dette er vel og bra, men i en del tilfeller jeg har sett, får eleven lekser fra “pensum” som læreren ikke har hatt anledning til å gå skikkelig gjennom på skolen. Tidspresset for en lærer er stort! Da kan det skje. Da sitter elevene hjemme og må finne ut av det på egen hånd. Da kan foreldre være en god hjelp, men ikke alle får den hjelpen hjemme! Det går bra for de skoleflinke, men er problematisk for de som sliter!

    Reply
  5. Author ImageFinnSeldal

    Til sjuande og sist ligg det på foreldrene… så foreldre, la oss sitte ned og ta skolen tilbake. Pedagogikk-professoren forteller oss at det råder full forvirring om hva som virker etter , jeg velger å si de siste 50 årene.

    Reply
  6. Author ImageJakob Hofstad

    Lekser er urettferdig!

    Lekser er med på å opprettholde ulikhet i samfunnet. Privilegerte elever tjener på lekser, andre barn taper. Dette mener forsker Karin Gustavsen Tvetene.

    Jon Olav Skålid

    informasjonsleder

    En artikkel fra

    Høgskolen i Buskerud og Vestfold

    56

    17.6 2007 05:00

    – Når skolen bruker lekser som et ledd i elevenes læring, kan skolen bidra til å reprodusere ulikhet, mener Karin Gustavsen Tvetene. Hun er doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Vestfold og forsker på barnefattigdom i Norge. Tvetene forklarer videre:

    – Elever som får tilgang til leksestøtte, vil ha en fordel framfor de elevene som ikke får slik støtte.

    – Elever med foreldre med høyere utdannelse vil ha et fortrinn ved at de i større grad har mulighet til å få adekvat leksehjelp fra foreldrene.

    – Elever som bor i familier der økonomien er god, har også større mulighet for å få tilgang til god leksestøtte ved at foreldre kan kjøpe slik hjelp, enn barn som bor i familier der økonomien er dårlig, sier Tvetene.

    Opphopning av goder

    – Ofte er det også en sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og deres inntekt, hvilket innebærer en opphopning av goder, og tilsvarende en øket utsatthet i familier med lavt utdanningsnivå og lav inntekt.

    – Det ble nylig avholdt en nordisk konferanse om barnefattigdom i Norden, hvor ett av temaene var reproduksjon av ulikhet, dette at barn vil komme til å vokse opp i samme sosioøkonomiske klasse som foreldrene, forteller Tvetene.

    – Tilbudene, som gis i regi av for eksempel Røde Kors, er ment blant annet å skulle bidra til at barn som ikke får leksestøtte hjemme, skal få det av andre voksne. Dette er bra, men dette tilbudet favner ikke mange.

    – Det er helt tilfeldig hvem som får tilbud om leksehjelp, og hvem som ikke får det, og enda mer tilfeldig hvem som kan ta imot tilbudet, sier Tvetene.

    Lekser i strid med skolepolitiske målsettinger

    I Stortingsmelding 16 (2006-2007) ?og ingen sto igjen og hang. Tidlig innsats for livslang læring heter det i innledningen: “Regjeringen vil føre en aktiv politikk for å redusere forskjellene i samfunnet. Målet er å minske klasseskillene, redusere den økonomiske skjevfordelingen og bekjempe fattigdom og andre former for marginalisering. Samfunnet skal utvikles slik at makt, goder og plikter blir mest mulig rettferdig fordelt.”

    Tvetene mener at lekseordningen, slik vi kjenner den, kan se ut til å være en aktiv og effektiv hindring i dette arbeidet.

    – Men når skolen bruker lekser som en del av læringen, må de jo erstattes av noe annet? Man kan ikke bare fjerne dem?

    – Jeg ser det slik at dersom skolen skal basere sine pedagogiske virkemidler og verktøy på dokumenterte kunnskap, innebærer det at vi må tenke nytt om bruk av hjemmelekser, sier Tvetene.

    – Enkelte skoleforskere har pekt på dette lenge allerede, for eksempel førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø, Odd Valdermo, som menerverdien av hjemmelekser er overdrevet – både i grunnskolen og videregående.

    Lengre skoledag kan erstatte lekser

    – Men hva er alternativene?

    – Noen skoler har allerede innført leksefri skole. Om vi er opptatt av at skolen i større grad skal bidra til å redusere reproduksjon av sosial ulikhet, bør vi se på alternative læringsformer, sier Tvetene.

    – Vi kan for eksempel innføre en lengre skoledag, og legge inn tid til fordypning i skoletiden. Hva med en fordypningsøkt der elevene kan arbeide med fag de har behov for å arbeide med under veiledning av lærer? spør forskeren.

    – En slik ordning vil også bety at barna har fri når de kommer hjem. Til glede for ungene. Og sikkert for foreldrene også.

    – Men om skoledagen blir lengre, bør det samtidig påses at vi øker mengden fysisk aktivitet i løpet av skoledagen, og aller helst legger inn et næringsrikt måltid, mener Tvetene.

    Lekser og helse

    – Arbeidet med å redusere reproduksjon av sosial ulikhet, handler også om å redusere helseforskjeller. Dette vet vi nokså mye om. Også her finner vi klare sosioøkonomiske forskjeller. Barn fra lavere sosioøkonomiske lag har dårligere helse enn andre barn.

    – Skolen er kanskje den viktigste arenaen der samfunnet kan bidra til å gjøre noe med dette, mener Tvetene.

    – Vi vet også at lekser kan gi stressrelaterte sykdommer, ganske enkelt fordi det er knyttet bekymring til lekser. Slik sett er det også knyttet en helsedimensjon til dette med lekser.

    – Et økende fokus på faktorer som hemmer og fremmer helse i skolen, altså “Helsefremmende skoler” som har vært en satsing i noen av landets kommuner, er slik sett et svært viktig bidrag i arbeidet med å nå regjeringens mål om å redusere forskjellene i samfunnet, avslutter Tvetene

    Reply
  7. Author ImageJakob Hofstad

    Lekser er urettferdig!

    Lekser er med på å opprettholde ulikhet i samfunnet. Privilegerte elever tjener på lekser, andre barn taper. Dette mener forsker Karin Gustavsen Tvetene.

    Skrevet av Jakob Hofstad, 20.11.15 12:41

    – Når skolen bruker lekser som et ledd i elevenes læring, kan skolen bidra til å reprodusere ulikhet, mener Karin Gustavsen Tvetene. Hun er doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Vestfold og forsker på barnefattigdom i Norge. Tvetene forklarer videre:

    – Elever som får tilgang til leksestøtte, vil ha en fordel framfor de elevene som ikke får slik støtte.

    – Elever med foreldre med høyere utdannelse vil ha et fortrinn ved at de i større grad har mulighet til å få adekvat leksehjelp fra foreldrene.

    – Elever som bor i familier der økonomien er god, har også større mulighet for å få tilgang til god leksestøtte ved at foreldre kan kjøpe slik hjelp, enn barn som bor i familier der økonomien er dårlig, sier Tvetene.

    Opphopning av goder

    – Ofte er det også en sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og deres inntekt, hvilket innebærer en opphopning av goder, og tilsvarende en øket utsatthet i familier med lavt utdanningsnivå og lav inntekt.

    – Det ble nylig avholdt en nordisk konferanse om barnefattigdom i Norden, hvor ett av temaene var reproduksjon av ulikhet, dette at barn vil komme til å vokse opp i samme sosioøkonomiske klasse som foreldrene, forteller Tvetene.

    – Tilbudene, som gis i regi av for eksempel Røde Kors, er ment blant annet å skulle bidra til at barn som ikke får leksestøtte hjemme, skal få det av andre voksne. Dette er bra, men dette tilbudet favner ikke mange.

    – Det er helt tilfeldig hvem som får tilbud om leksehjelp, og hvem som ikke får det, og enda mer tilfeldig hvem som kan ta imot tilbudet, sier Tvetene.

    Lekser i strid med skolepolitiske målsettinger

    I Stortingsmelding 16 (2006-2007) ?og ingen sto igjen og hang. Tidlig innsats for livslang læring heter det i innledningen: “Regjeringen vil føre en aktiv politikk for å redusere forskjellene i samfunnet. Målet er å minske klasseskillene, redusere den økonomiske skjevfordelingen og bekjempe fattigdom og andre former for marginalisering. Samfunnet skal utvikles slik at makt, goder og plikter blir mest mulig rettferdig fordelt.”

    Tvetene mener at lekseordningen, slik vi kjenner den, kan se ut til å være en aktiv og effektiv hindring i dette arbeidet.

    – Men når skolen bruker lekser som en del av læringen, må de jo erstattes av noe annet? Man kan ikke bare fjerne dem?

    – Jeg ser det slik at dersom skolen skal basere sine pedagogiske virkemidler og verktøy på dokumenterte kunnskap, innebærer det at vi må tenke nytt om bruk av hjemmelekser, sier Tvetene.

    – Enkelte skoleforskere har pekt på dette lenge allerede, for eksempel førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø, Odd Valdermo, som menerverdien av hjemmelekser er overdrevet – både i grunnskolen og videregående.

    Lengre skoledag kan erstatte lekser

    – Men hva er alternativene?

    – Noen skoler har allerede innført leksefri skole. Om vi er opptatt av at skolen i større grad skal bidra til å redusere reproduksjon av sosial ulikhet, bør vi se på alternative læringsformer, sier Tvetene.

    – Vi kan for eksempel innføre en lengre skoledag, og legge inn tid til fordypning i skoletiden. Hva med en fordypningsøkt der elevene kan arbeide med fag de har behov for å arbeide med under veiledning av lærer? spør forskeren.

    – En slik ordning vil også bety at barna har fri når de kommer hjem. Til glede for ungene. Og sikkert for foreldrene også.

    – Men om skoledagen blir lengre, bør det samtidig påses at vi øker mengden fysisk aktivitet i løpet av skoledagen, og aller helst legger inn et næringsrikt måltid, mener Tvetene.

    Lekser og helse

    – Arbeidet med å redusere reproduksjon av sosial ulikhet, handler også om å redusere helseforskjeller. Dette vet vi nokså mye om. Også her finner vi klare sosioøkonomiske forskjeller. Barn fra lavere sosioøkonomiske lag har dårligere helse enn andre barn.

    – Skolen er kanskje den viktigste arenaen der samfunnet kan bidra til å gjøre noe med dette, mener Tvetene.

    – Vi vet også at lekser kan gi stressrelaterte sykdommer, ganske enkelt fordi det er knyttet bekymring til lekser. Slik sett er det også knyttet en helsedimensjon til dette med lekser.

    – Et økende fokus på faktorer som hemmer og fremmer helse i skolen, altså “Helsefremmende skoler” som har vært en satsing i noen av landets kommuner, er slik sett et svært viktig bidrag i arbeidet med å nå regjeringens mål om å redusere forskjellene i samfunnet, avslutter Tvetene

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *