Er jeg min brors vokter?


Author:

Author ImageHerner Sæverot

Mens moderne skolepedagogikk, i likhet med de tre store monoteistiske religionene jødedom, kristendom og islam, impliserer at empati er noe som må læres, viser forskningsstudier innen spedbarnspsykologi at utviklingen av empati starter allerede i mors liv. Dette bør få store konsekvenser for pedagogisk praksis.

På barselrommet lå tre nyfødte spedbarn. Plutselig begynte det ene spedbarnet å gråte. Det gikk ikke lang tid før det andre barnet gråt, og så det tredje. Var dette en form for empati eller medfølelse?

Forskningsstudier innen spedbarnspsykologi viser at utviklingen av empati starter allerede i mors liv. Det er altså ikke usannsynlig at hendelsen jeg her refererer til dreide seg om et forstadium til empati, siden følelsene til to av spedbarna synes å ha en relasjon til de(n) andres gråt.

Sannsynligvis er nevnte funn fra spedbarnsforskningen motstridende til deler av Bibelen, som er mangfoldige millioners rettesnor i livet. Etter at Kain har drept sin bror Abel (en historie som også går igjen i Koranen), svarer han Gud gjennom et spørsmål: ”Er jeg min brors vokter?” Empati eller medfølelse ser ikke ut til å være naturlig for Kain. Han synes ikke å vite at han skulle vokte sin bror, og blir derfor, ifølge Bibelen, historiens første drapsmann. Hvis vi ikke vet at vi er voktere, ikke bare i forhold til en bror, men til alle andre, trenger vi ikke å tenke på andre enn oss selv. Det er fritt frem for å tråkke over grenser i forhold til alt og alle.

Hva gjør så skolen, samfunnets viktigste oppdragerarena, med dette? Det er ingen tvil om at skolen er opptatt av empati og lignende. I tillegg til en rekke mobbeprogram, bruker hele 250 skoler, i 50 kommuner, PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling), et program som tar sikte på å forebygge definert problematferd gjennom respekt, ansvar og omsorg. Disse tre ordene er etiske kategorier som har mye til felles med empati idet de peker på viktigheten av å ta hensyn til andre enn bare seg selv.

Problemet er bare at PALS’ fokus på forebygging av problematferd åpner for mistillit overfor elevene, som så skal vise empatilignende atferd fordi regler og belønninger forteller dem det. Barnas atferd blir styrt av noe så unaturlig som ytre belønninger. I stedet for å ta innover seg nyere spedbarnsforskning om at empati kan være medfødt, antyder PALS at god atferd (som er bestemt på forhånd) må læres, slik Bibelen impliserer gjennom historien om Kain og Abel.

Jeg er redd skolens regel- og belønningstyranni bringer barnet bort fra den ”innebygde” empatien, og kanskje har skolen og dens praktiserende pedagogikk et og annet å lære fra de ovennevnte spedbarna som syntes å vise tegn på at de ville være sin nestes vokter, før noen hadde lært dem det? Hva vi, både fagpedagoger og praktiserende pedagoger, først og fremst kan lære, eller i det minste bli mer bevisst på, er å åpne for en form for oppdragelse hvor tillit er rådende og som i større grad kultiverer og dyrker empatien som synes å være ”innebygd” i barnet. Det betyr blant annet at lærere og andre praktiserende pedagoger sørger for gode vekstvilkår av denne iboende kvaliteten, mens barnet beskyttes mot ulike former for undertrykkelse av den ”naturlige” empatien.

 

One thought on “Er jeg min brors vokter?

  1. Author ImageTrond E. Haveland

    UiB forsker, Herner Sæverot, du fabulerer mer en du teoriserer, for det du påstår har inget fundament i fakta…

    Gud skapte menneskene med sine egenskaper, blant annet evnen til å vise empati.
    I 1.Mos.1:27,”Og Gud gikk i gang med å skape mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.”

    Så hvor professor Sæverot har sine sære oppfatninger fra, når han sier:
    “Mens moderne skolepedagogikk, i likhet med de tre store monoteistiske religionene jødedom, kristendom og islam, impliserer at empati er noe som må læres.”
    …er jo en gåte som jeg håper at han kan gi oss svaret på.

    Professor Sæverot, sier videre:”Etter at Kain har drept sin bror Abel (en historie som også går igjen i Koranen), svarer han Gud gjennom et spørsmål: ”Er jeg min brors vokter?” Empati eller medfølelse ser ikke ut til å være naturlig for Kain.”

    Kain ble sjalu på Abel. Kain lot tankene sine dvele ved denne sjalusien, helt til tankene hans fødte drap ved sine gjerninger.

    Kains svar:” ”Er jeg min brors vokter?”, sier jo ingenting om at Gud anser at vi skal “vokte hverandre”. Det er Kain som kommer med denne påstanden.

    Adam og Eva ble skapt fullkomne. De fikk evnen til å tenke fritt og å ta valg basert på sine egne tankers råd. Adam og Eva hadde fått alt fra sin kjærlige Far, de manglet altså ingenting.
    Vi tenker sikker alle at vi ville vist oss meget takknemlig, hvis noen hadde gitt oss liv og alt som et menneskehjerte kunne ønske seg av gode ting…

    Så hva gikk galt i Edens hage, i dette fullkomne paradis?
    En åndesønn av Gud, hadde begynt å dvele ved feile tanker. Denne åndesønnen ville selv gjøre seg lik Gud, han ville faktisk tilrane seg Guds myndighet.

    Eva var den yngste, og derfor den minst erfarne av alle Guds barn.
    Så denne åndesønnen gikk nå til angrep mot sin Fars myndighet som Gud.
    Denne åndesønnen begynte å lyge til Eva, om at Gud hadde lurt henne, at denne frukten på treet ikke ville føre til at hun døde, men at hun ville bli lik Gud, og at hun selv kunne få bestemme hva som er rett og hva som er galt. Denne åndeskapningen løy om Guds person, og gjorde seg til en motstander av sin Far’s hensikter. Derfor var det Gud gav ham navnene,”Satan Djevelen”, som betyr, “Motstander Bakvasker”.

    1.Mos.3:1-6
    “Nå viste slangen seg å være det forsiktigste av alle markens ville dyr som Jehova Gud hadde dannet. Og den begynte å si til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke får spise av ethvert tre i hagen?». Da sa kvinnen til slangen: «Vi kan spise av frukten på trærne i hagen. Men om frukten på det treet som står midt i hagen, har Gud sagt: ’Dere må ikke spise av den, nei, dere må ikke røre ved den, for at dere ikke skal dø.’» Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal visselig ikke dø. For Gud vet at den dagen dere spiser av den, da vil DERES øyne bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.» Da så kvinnen at treet var godt å spise av, og at det var noe å lengte etter for øynene, ja, treet var innbydende å se på. Hun begynte derfor å ta av dets frukt og å spise den.”

    Adam og Eva fulgte altså etter Satan Djevelen, ved å gjøre opprør mot sin Skaper og Far.
    De tre viste ingen takknemlighet eller lojalitet mot den de skyldte sin eksistens og mulighet til evig lykke.

    Denne synden, denne totale utakknemligheten og opprørstrangen mot Gud, har vært Adam og Evas arv til alle deres barn og etterkommere. “Synd”, betyr, “Forfeiling av målet”.
    Så alle mennesker har arvet denne ufullkommenheten til å stadig forfeile målet. Vi vil jo gjøre det som er godt, men så kommer “ting” i veien for våre “gode intensjoner”, vi ender opp med å lyge, stjele, voldta og drepe, alt for å få vår vilje igjennom, på andres bekostning.
    Bare det å følge enkle trafikkregler, som er ment å beskytte alle mennesker som ferdes på veiene, greier vi ikke å følge. Vi har alltid en unnskyldning for hvorfor vi kjørte for fort, eller hvorfor vi ikke så den fotgjengeren etc, etc, etc…

    Vi nekter å la Gud være den som fastsetter normene for hva som er rett og hva som er galt.
    Menneskene viser daglig i både gjerninger og valg av underholdning at de har gjort Satan Djevelen til sin gud. Menneskene har vist seg å spotte Gud, lyge om Ham, gitt Ham skylden for alle ulykker og kriger på jordens overflate. Men det er jo menneskene som tar valgene…
    Alle valg har jo sine sett med konsekvenser. Jorden er nå full av disse valgene menneskene har tatt. Menneskene har skapt et helvete på jord for sin neste.

    Menneskene har trodd alle løgnene som Satan Djevelen har kommet med. Folk tror faktisk at Gud er ond, at Gud piner mennesker i et Helvete. Kaller godt ondt og ondt godt.

    Dødsdommen over Satan Djevelen og alle hans åndelige barn, altså de som praktiserer opprør mot Gud’s hensikter, ble allerede avsagt rett etter opprøret.
    1.Mos. 3:15:” Og jeg skal sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.»
    Denne tiden som har gått fra den gang, har vært en bevisførsel av Satans påstander, om at vi kan selv bestemme hva som er rett og hva som er galt, uten Guds innblanding.
    Denne bevisførselen er det nå som snart skal avsluttes.
    Jesus sier selv i Matteus 24:14:”Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.”

    Så det har foregått en informasjons kampanje over hele jorden i over hundre år nå. Slik at mennesker på hele den bebodde jord kan ta et informert valg, basert på kunnskap.
    Hvem velger menneskene å følge, Gud eller “de andre” ?

    Matteus 28:19,20: “Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.»

    Så hvem er det som gjør dette arbeidet, å forkynne om Guds rike?
    …og hvem er det som motarbeider dette arbeidet?

    https://www.youtube.com/watch?v=3L345sh2Gbw

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *