Evig lykke. Selges billig.


"Money can't buy happiness, but it can buy marshmallows, which are kinda the same thing."

Så sies det: penger kan ikke kjøpe lykke. Ser man på landsbasis med World Happiness Report, så virker ikke det helt som det stemmer, da listen toppes av rike land som Sveits og, ikke minst, Norge. Noe støtte for en slik påstand klarer man allikevel å finne i en studie fra Princeton, som har påvist at det er lite korrelasjon mellom inntektsgrad og lykkefølelse.

Men hva med på individnivå? Har man noen grep som man selv kan ta, som gjør at man klarer å skvise mer glede ut av hvert kronestykke? Kanskje det, faktisk, hvis man tenker som de gjorde i en artikkel publisert i Journal of Consumer Psychology for noen år tilbake. Nøkkelen er at det ikke er nok å ha penger. Det betyr nemlig en del hvordan man bruker pengene.

Hva er det man skal ha i tankene når man har en hundrelapp eller to til overs? I hvert fall hvis lykken er målet?

Punkt 1: kjøp heller opplevelser enn ting

Mens forskerne selv medgir at skillet mellom “opplevelser” og “ting” ikke er spesielt veldefinert, så er det allikevel klare trekk som tyder i retning av at førstnevnte gir mer varig glede. Og hvorfor det da? Jo, fordi man har en tendens til å tilvenne seg den gleden man får fra materielle innkjøp, mens gleden som sitter igjen ved å erindre tilbake til de gode erfaringene ikke rammes av dette i like stor grad. Og ikke minst fordi man også klarer å huske opplevelser bedre.

Punkt 2: bruk pengene på å glede andre heller enn på deg selv

Vi mennesker er sosiale vesener, det er ikke til å komme forbi. Det kan gjerne høres ut som noe rett ut fra hippiekulturens dager, men energi (og penger) som brukes på å glede andre, har den merkelige bieffekten at det gjør en selv rikere også. Dette virker kanskje noe åpenbart på enkelte, men muligens noe mer overraskende er det faktum at denne typen glede viser seg å være større enn hvis man brukte pengene på seg selv?

Punkt 3: Utsett forbruket

Hvis man har to kakestykker, så er det ikke likegyldig om man spiser begge på en gang, eller om man sparer den ene til dagen etter. Når man spiser begge på en gang, går man f.eks. glipp av forventningseffekten; det ligger jo en del spenning i nettopp det å glede seg til kakestykket man får spise om noen timer, mens man tenker seg hvor saftig og smakefull det må være når man endelig får spist den. Dette kan utvides til andre ting også, selvfølgelig, men prinsippet er stort sett det samme: har man i tankene at man kjøper ting for senere bruk, så ligger det gjerne mer å hente på det enn det man får brukt opp her og nå. Litt omvendt av hele kredittkorttankegangen, som de skriver?

Det finnes en rekke flere punkter, men vi skal ikke avsløre altfor mye på en gang, skal vi det? Nå er det uansett på tide med en marshmallow for meg.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *