FNs nye bærekraftsmål – hva er egentlig det?


FNs bærekraftsmål ble vedtatt i september i år i New York og skal gjelde fra 1. januar 2016. I utarbeidelsen av de nye målene inviterte FN inn det sivile samfunn og mer enn syv millioner mennesker har bidratt med forslag til hva de mener bør være de viktigste prioriteringene. Målene er en felles arbeidsplan for å utrydde ekstrem fattigdom, bekjempe ulikhet og bremse klimaendringer innen 2030. Disse 17 bærekraftsmålene, med sine 169 delmål, er grunnlaget for prioritert innsats for samfunnsutvikling de neste 15 årene.

Bærekraftsmålene bygger videre på Tusenårsmålene som ble vedtatt i 2000 og som utløper ved slutten av dette året, men er mer ambisiøse og favner bredere. De åtte tusenårsmålene – redusere fattigdom og sult; oppnå universell utdanning; fremme likestilling; redusere barne/mødredødelighet; bekjempe HIV, malaria og andre sykdommer; sikre miljømessig bærekraft og utvikle globale partnerskap, har blitt møtt med kritikk fordi de ikke vurderer de grunnleggende årsakene til fattigdom, kjønnsdiskriminering, eller det helhetlige bildet av utviklingen.

De nye målene vedtas i lys av nye utfordringer: raske og alvorlige klimaendringer, økende ulikhet og sosial uro. I motsetning til tusenårsmålene, så er bærekraftsmålene universelle og vil forplikte innsats fra alle land. De skal gjelde for alle verdens land – også for Norge. Det betyr at bærekraftsmålene vil ha innvirkning på norsk politikk og Norge må følge opp både gjennom en nasjonal handlingsplan og i norsk utenrikspolitikk.

Urbant landbruk – her i Baktapur i Nepal dyrkes ris blant bolighusene

Ordet “bærekraftig” går igjen i intet mindre enn 11 av de 17 bærekraftsmålene. Bærekraftig utvikling defineres som «en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov» (Vår felles framtid 1987). Bærekraftig for hvem? På hvilken skala bør matproduksjon være bærekraftig? Hvordan kan vi bedre inkludere eksternaliteter slik at vi får et mer realistisk bilde?

DSC_4672

Bærekraftig utvikling? Kullgruvedrift forsyner USA med nær 40% av energiforbruket. Her fra en kullgruve i Colorado.

Om 15 år er altså planen å ha utryddet all fattigdom og sult, sikret tilgang til bærekraftig energi, drikkevann og sanitæranlegg for alle, sikret bærekraftig forbruk, oppnådd likestilling og fredelige og rettferdige samfunn, for å nevne noe. Denne nye satsingen skaper naturligvis debatt. Noen karakteriserer disse målene som helt håpløse mens andre ønsker dem velkommen. – Vi er den første generasjonen som kan utrydde fattigdom og den siste generasjonen som kan stoppe klimaendringene, sier FN Sambandet. – Bærekraftmålene er basert på at vi er en menneskehet i samme båt, sa stortingspresident Olemic Thommessen da målene ble lansert i Norge. Stadig flere er opptatt av det grønne skiftet i økonomien (greening of the economy), men i hvor stor grad er dette mulig? Gro Harlem Brundtland, tidligere leder for Verdenskommisjonen for jordas miljø og utvikling, mente behovet for økonomisk utvikling overkjører hensynet til miljøet under FN-toppmøtet i Rio de Janeiro i 2012. Forfatteren og miljøaktivisten Paul Hawken beskriver fokuset på økonomisk vekst som”vi stjeler framtiden, selger den i nåtiden og kaller det brutto nasjonalprodukt.”Kanskje Brundtlands eget utsagn, “Dessverre er det slik at nesten all virksomhet medfører en eller annen form for miljøproblemer og derfor vil alltid spørsmålet om noe bidrar til bærekraftig utvikling eller ikke, måtte besvares relativt», kan oppfordre til en fornuftig tilnærming til bærekraftig utvikling.

DSC_5867

Overlater vi dette til neste generasjon?

Mange mener det er for mange mål. I en felles artikkel i det internasjonale tidsskriftet The Lancet  skriver utenriksminister Børge Brende (H) og helseminister Bent Høie (H) “Det er altfor mange målsettinger for politikere å forholde seg til. Vi trenger et mer begrenset antall målsettinger som er ambisiøse, enkle å forstå og realistiske. Å kunne måle måloppnåelse må også være mulig.” Tidsskriftet The Economist går enda lengre og i kommentaren “De 169 bud” trakk de den drastiske konklusjonen at «de foreslåtte bærekraftsmålene vil være verre enn ubrukelige». De neste 15 årene vil vise om dette stemmer.

Kommende generasjon uttrykker håp om bærekraftig utvikling – som her på en skolevegg.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *