For sliten til å pusse tenner


Litt trøtt - det er noe hvem som helst kan være. Har man ikke fått sine vanlige antall timer med skjønnhetssøvn, har man vært oppe litt for lenge om natten og spilt dataspill, har man holdt litt for mange våkenetter med kaffekoppen - jo, da går det ikke lang tid før kroppen sier ifra. 

Utmattelse derimot, det er noe helt annet.

I hverdagsspråk bruker vi “utmattet” som synonym for “veldig trøtt”, men det forteller langt ifra hele bildet. Er man utmattet, så er det mer snakk om en tilstand der man ikke bare er trøtt, men føler seg tilnærmet tom for energi i kroppen. I alvorlige tilfeller er det snakk om så invalidiserende symptomer at det kan oppleves vanskelig å komme i gang med helt vanlige gjøremål om dagen. Til og med å stå opp fra sengen kan være et ork. Å pusse tenner. Å lage middag.

Hva med kronisk utmattelsessyndrom? Kronisk utmattelsesyndrom eller myalgisk encefalitt (CFS/ME) er en tilstand som mange snakker om for tiden. Spesielt for denne diagnosen, etter det som kalles for Canada-kriteriene, er at pasienten over en periode på minst et halvt år bl.a. uttrettes uvanlig mye selv uten spesielt med anstrengelse, at personen ikke blir noe mer uthvilt av å sove, og har visse andre tilleggssymptomer.

Men minst like viktig for denne diagnosen er at legen har utelukket andre mulige (og ikke minst mer vanlige) årsaker til tretthetsfølelse over lengre tid. Og det finnes en hel rekke tilstander som kan gi det, nemlig. Eksempler kan være fra flere organsystemer. Bl.a. så kan flere mangeltilstander være utgangspunktet; jernmangel er klassikeren her. Lav blodprosent, enten som følge av slike mangeltilstander eller av andre årsaker. Lavt stoffskifte. Psykiske problemer som depresjon er også godt kjent for å gi symptomer som tapper en for energi og motivasjon. Utmattelse er gjerne et vanlig symptom ved både kreftsykdommer, nevrologiske lidelser og revmatologiske sykdommer. Det virker åpenbart at ingen har lyst til å falle i den fellen å bomme på en av disse hvis de faktisk var til stede.

Man kan merke seg at i motsetning til mange av disse andre forklaringene, så bidrar kanskje ikke begrepet CFS/ME til å forklare så mye av årsaken bak, ettersom ingen helt vet ennå hva som egentlig er bakenforliggende årsak til tilstanden. Og følgelig har også diagnosen vært gjenstand for mye skriblerier og kontroverser.

Litt av problemet er nettopp kriteriene. Se tilbake på dem: man føler at man har lite energi. Man opplever at man uttrettes uvanlig mye. Man føler seg ikke uthvilt. Det disse og de øvrige kriteriene har til felles er at de er helt og holdent subjektive kriterier.

Det er ikke ved uhell at kriteriene er laget slik. I motsetning til f.eks. lårhalsbrudd som kan påvises på et røntgenbilde eller vitaminmangel som kan påvises med en blodprøve, så finnes det rett og slett ingen objektiv måte å teste for denne tilstanden.

Dette medfører at folk lett kan begynne å gjøre seg opp tanker om at det bare “sitter i hodet”. Er det ikke bare å “ta seg sammen”?

At hodet ivaretar en viktig spillebrikke i tilstanden råder det liten tvil om. Kognitiv terapi, en behandlingsform som baserer seg på psykologisk tilnærming av uheldige tenkemåter og hvordan den rammede kan utfordre disse, har vist en del positive resultater for CFS/ME. Det er heller ikke sjeldent å finne psykiske tilstander som ofte også opptrer hos pasienter med CFS/ME, slik at et evt behandlingsopplegg nødvendigvis også må ta høyde for disse der de finnes.

Men at tilstanden bare sitter i hodet? Neppe.

Det finnes en del holdepunkter som trekker i retning av at CFS/ME i hvert fall delvis kan være en autoimmun sykdom. Noe av det som revolusjonerte denne tanken stammer faktisk her hjemmefra i Bergen. Haukelandslegene fant i 2011 nærmest ved tilfeldighet at antistoffet Rituximab som ble gitt til pasienter som kreftbehandling, førte til at de pasientene som også hadde CFS/ME ble mye bedre. De fulgte opp 30 CFS/ME pasienter i en påfølgende studie, der de fant vedvarende bedring hos betydelig flere i gruppen som fikk samme medikament, enn hos de som ikke fikk det. Andre stoffer som rintatolimod som også modulerer immunsystemet, har også vist tegn til å ha effekt, dog ikke tilstrekkelig ennå til å kunne markedsføres som terapi.

Til syvende og sist kan vi være rimelig sikker på at CFS/ME nok er et ganske så komplisert fenomen, som både har kroppslige og psykiske elementer. Man skulle nesten trodd at kroppen og hjernen faktisk har noe med hverandre å gjøre også, og ikke er helt adskilte enheter som man hadde vane av å tenke før i tiden.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *