Grav dypt, så finner man gull


Hvorfor er det så nøye med "evidensbasert medisin" egentlig? Kan ikke pasienten Frank bare ta pillene sine? Nei: Frank har nok et behov for å vite at medisinen han tar, faktisk hjelper ham. 

Frank tok en pille og ble frisk.

Spørsmålet vi må stille oss er om det faktisk var pillen som hjalp Frank å bli frisk. Man skulle jo håpe det, men er det helt utenkelig at han ville blitt bedre av seg selv eller med noe annet han gjorde, men tilfeldigvis så tok han også medikamentet og trodde plutselig det var den som gjorde utslaget? Hvis Brann vant mot Rosenborg den dagen Frank hadde på seg lykkehatten sin, var det da på grunn av hodeplagget at de seiret?

Nøkkelen er å ha et sammenligningsgrunnlag, dvs. noen som ikke får det samme medikamentet.

Frank tok en pille og ble frisk, Silje tok ingenting og ble ikke frisk.

Hvis den som tar medikamentet blir frisk og ikke den andre, hva da? Kan vi da si at medikamentet virker? Ikke helt ennå, nei. Bare kunnskapen om at man tar en behandling kan ofte ha en viss effekt. Hvis tilsvarende hodepinesenkende effekt kunne fås med en bringebærdrops, var det da selve dropsen som gjorde noe spesielt? Sannsynligvis ikke.

Nei, så da bør også den som ikke får medikamentet, få en pille. Ikke samme pille, men en helt annen pille, noe der man vet at det ikke skal ha noe effekt. Ja, for eksempel en bringebærdrops, men helst skal Frank heller ikke vite om han har fått riktig behandling eller ikke da.

Helst skal man også få det til slik at selv ikke den som gir pillen vet hva de gir, for hvis ikke så kan de uten å vite det gi antydning til hva fasiten er. Historien om Clever Hans, hesten som kunne regne, er et fascinerende historie på dette fenomenet.

Frank tok en pille og ble frisk, Silje tok en sukkerpille og ble ikke frisk

Hvis du kaster to terninger og den ene viser en sekser og den andre en treer, hva tror du som regel at grunnen er? Er det mer sannsynlig at du har funnet deg en terning som alltid vinner uansett hva? Bør du planlegge neste tur til Las Vegas med denne terningen i kofferten?

Eller tenker du heller at det var tilfeldigheter som førte til dette?

Når forskere skal undersøke effekten til et medikament, så er det ekstra viktig å passe på at det ikke var tilfeldighetene som slo inn. Tilfeldigheter er de enkle svars største fiende. Løsningen? Å prøve det samme på flere. Ikke bare på enkeltpersoner altså, men på grupper.

Frank og de andre i toppidrettslaget hans tok piller og mange ble friske, Silje og de andre i pensjonisthjemmet tok en sukkerpille og kun noen få ble friske

For det er vel heller ikke tilstrekkelig å ha mange i hver gruppe, hvis forskjellene mellom gruppene er store nok. Disse forskjellene kan fort gjøre at medisinen virker bedre for den ene enn den andre.

Det finnes flere måter å unngå dette fenomenet på. Riktignok kan man prøve å lage gruppene så like som overhodet mulig, men dette er litt av et arbeid hvis meningen er å sortere dem selv. Metoden som vanligvis foretrekkes er randomisering, dvs. å plukke ut gruppene tilfeldig. Det dette gjør er at forskjellene spres noenlunde likt mellom gruppene, slik at ingenting ender opp med å skjevfordele resultatene.

Frank og de andre i den tilfeldige utvalgte gruppen hans tok piller og mange ble friske, Silje og de andre i den andre tilfeldige utvalgte gruppen

Til og med her gjenstår det et skikkelig statistisk maskineri som har i oppgave med å plukke ut sannheten (“er forskjellen stor nok?”), men nå begynner vi i hvert fall å komme i mål med et svar som vi faktisk kan stole på.

Kanskje det var pillen som gjorde susen allikevel?

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *