Håp om bedre behandling for psykisk syke


Da psykiatrien ble reformert for åtte år siden var brukerens behov i høysetet. Ikke noe dumt utgangspunkt. Men vi manglet kunnskap om hva som faktisk virker.

Den norske psykiatrireformen ble gjennomført i årene 1999-2008 til en pris av 24 milliarder kroner. Først og fremst var den verdibasert. Det vil si at det overordnede målet var at brukerens behov og medvirkning skulle avgjøre hvilket tilbud som ble gitt.

I beste mening ble en stor del av budsjettet brukt til å bygge boliger. Planen var at psykisk syke skulle leve normale liv basert på uavhengighet, selvstendighet og mestring. Til tross for viktige verdier og gode intensjoner: Dødeligheten blant psykisk syke var alarmerende høy i forkant av reformen. Etterpå var dødeligheten, tragisk nok, minst like høy. Flere pasienter har pekt på at selvstendigheten ble til isolasjon isteden, etter halvferdig behandling på et overfylt sykehus.

Selv om det ble gjort mye bra, er tallenes tale at vi burde ha gjort noe annerledes.

Tsjekkia lærer av våre feil

Fortsatt mangler vi god nok kunnskap om forebygging, behandling og rehabilitering av psykiske lidelser. Derfor stiller EU seg bak Tsjekkias storsatsning på ny forskning innen disse områdene. Planen er at alle tidligere østblokkland som planlegger å reformere psykiatrien skal gjøre dette på et bedre kunnskapsgrunnlag.

Tsjekkia skal lære av våre feil. Derfor er Høgskolen i Bergen, gjennom EØS-midlene og i samarbeid med Charles University, invitert inn i dette arbeidet for å bidra med analyser av den norske reformen.

I dag kan situasjonen i Tsjekkia sammenlignes med den i Norge før reformen: svakt forebyggende arbeid, dårlig utbygde tjenester i kommunene, liten tilgjengelighet, dårlig oppfølging etter utskrivning og dårlig kvalitetssikring av tjenestene.

Selv om Tsjekkia deler verdiene som dannet grunnlaget for den norske reformen, har de ingen planer om å kopiere den. Målet i Tsjekkia er en reform som bygger på forebygging og behandling med dokumentert ønsket effekt – innenfor realistiske økonomiske rammer.

Internasjonalt kunnskapsløft gir håp

Ved National Institute of Mental Health i Praha sitter forskere fra tradisjonelt svært ulike felt samlet under samme tak. Der pågår et internasjonalt samarbeid om utprøving og evaluering av nye servicetilbud og intervensjoner, epidemiologiske undersøkelser, økonomiske evalueringer, biologiske studier av hjernen, filosofiske studier av psykisk sykdom, forskning på diskriminering og stigmatisering, og utvikling og utprøving av nye medisiner. For å nevne noe.

Så store tverrfaglige satsninger innen psykisk helsevern er sjeldne. Det er for tidlig å si om prosjektet lykkes, men kanskje kan kunnskapen som nå blir samlet og produsert danne grunnlaget for den neste psykiatrireformen i Norge.

Vi gjør klokt i å følge med, for vi er nødt til å gjøre et alvorlig forsøk på å bedre prognosene for psykisk syke i Norge.