Himalaya; «den tredje pol», kilde til levebrød og konflikt


Himalaya-kjeden omtales ofte som «den tredje pol» fordi den inneholder de største ferskvannskildene på jorda, nest etter nord- og sydpolen.

Men til forskjell fra polområdene så lever det 1,4 milliarder mennesker i disse elvedeltaene og de forsyner hele 3 milliarder i regionen med vann, mat og energi. Himalaya er altså vanntårn for store deler av det folkerike Asia og hele 40 % av jordas befolkning. Mange av elvene renner gjennom flere land og dette skaper konflikt.

Bare 2,5 % av jordens vann er ferskvann. Kraftig befolkningsvekst, urbanisering og økende levestandard gjør at verdens vannforbruk er raskt økende og antas å øke med ca. 50 % de neste tiårene. Vi har bygget dammer som holder nesten seks ganger så mye vann enn det som finnes fritt flytende i elver på global basis. FN har beregnet at omtrent 1 milliard mennesker ikke har tilgang til rent drikkevann og at 2,5 milliarder mennesker ikke har tilfredsstillende sanitærforhold pr i dag. Rent vann blir dermed en stadig knappere ressurs og vannproblemer handler som regel om for mye vann, for lite vann eller dårlig vannkvalitet.

03 (97)

Himalaya- en av de største ferskvannskildene på jorda.

03 (305)

En milliard mennesker ikke tilgang til rent drikkevann (FN).

03 (131)

Phewa Tal, en stor ferskvannsressurs i hjertet av Nepal

Nepal er et eksempel på et land med både for mye, for lite og for dårlig vann. Med en høydegradient fra Mt Everest på 8850 moh til lavlandet på 60 moh, og med 6000 elever og 3808 isbreer, er landet rikt på vannressurser, men sliter likevel med elektrisitetsforsyningen, irrigasjon, rent drikkevann og bevaring av akvatiske miljøer.

I monsunen regner det enormt, og i sommer ble det satt ny rekord med hele 490 mm i løpet av ett døgn. Slike ekstreme nedbørsmengder fører til store jordskred i de bratte fjellsidene. Men selv med høy monsunnedbør og store elver så lider folk under vannmangel til både husholdningen og jordbruket fordi infrastrukturen ikke er på plass til å fordele vannet. I byene er vannkvaliteten dårlig eller så finnes det rett og slett ikke vann i de tradisjonelle brønnene eller i ledningsnettet fordi befolkningsvekst og overforbruk har drenert vannkildene.

I Norge har vi utnyttet omtrent 60 % av vannressursene våre. Til sammenligning har Nepal bare utnyttet 1-2 %. Det lille landet som befinner seg mellom stormaktene India og Kina har altså et stort potensiale for kraftutbygging og de ser mot Norge som en god modell for fornuftig vannforvaltning. Er vi det? Statskraft er involvert i nepalsk vannkraftutbygging, men er nå saksøkt for å ha tatt ut for stort utbytte. Er norsk vannkraftutbygging vesentlig forskjellig «her» og «der»?

Men hvorfor skal vi interessere oss for vannforvaltning i Asia? Vi har da nok og rent vann her hjemme. I en globalisert verden vil store ressurskonflikter, og da særlig i folkerike områder som dette, nødvendigvis også påvirke oss. Universitetet i Bergen har utviklingsforskning og fokus på vann (Terje Tvedts flotte filmer om Nilen) høyt på agendaen. Vi innehar kunnskap, teknologi og erfaring om vannforvaltning som kanskje kan nyttiggjøres i andre deler av verden til felles beste.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *