Høyesteretts nye justitiarius


Ved utnevnelsen av Toril Marie Øie har Høyesterett fått en justitiarius som befinner seg i sentrum av det rettslige og politiske landskapet. Det kan gi henne litt ekstra påvirkningskraft.

Toril Marie Øie er blitt betegnet som et kompetent og trygt sentrumsvalg. Om seg selv sier hun at hun ikke har noen rettslig eller politisk agenda, men at hun går til hver enkelt sak med et åpent sinn. Stemmer dette hvis vi ser på Øies tidligere stemmeavgivning i Høyesterett?

Tallene sier ja.

Statsvennlighet

I et intervju i BT 25. februar sier Øie at det ikke er grunnlag for å hevde hun med over 17 år lang erfaring fra lovavdelingen i Justisdepartementet er mer statsvennlig enn andre dommere. Hun henviser blant annet til Rederiskattesaken fra 2010 hvor hun var en del av flertallet som stemte for rederiene, en sak som kostet staten mye penger.

Øie sin stemme i Rederiskattesaken er et eksempel på hvordan enkeltstemmer ofte ikke stemmer overens med de mer generelle statistiske sammenhengene påvist mellom dommernes yrkesbakgrunn og stemmegivning. Spørsmålet er imidlertid om Øie sin stemme i Rederiskattesaken utgjør et unntak i en ellers statsvennlig stemmeportefølje?

Fra Øie inntok sitt sete som høyesterettsdommer i august 2004 og frem til utgangen av 2015, har 62,5 prosent av alle stemmer i Høyesterett i sivile saker der staten har vært part blitt avgitt i favør staten. Dersom vi godtar at stemmer i favør statlig eller privat part indikerer en form for «vennlighet», kan vi godt si at Høyesterett samlet sett er litt statsvennlig.

Innen utgangen av 2015 hadde Øie avgitt stemmer i 73 av disse sakene. I 46 av dem stemte hun i favør den statlige parten, hvilket tilsvarer 63 prosent av stemmene hennes. Øie har altså i gjennomsnitt avgitt en like stor andel stemmer i favør staten som Høyesterett samlet sett. Dermed kan vi også betegne Øie som litt statsvennlig. Men tallene gir derimot ikke grunnlag for å hevde at Øie er mer eller mindre statsvennlig enn dommerkorpset for øvrig.

Dissens

Høyesterett er en kollegial og konsensusorientert domstol. Dette avspeiles blant annet i den relativt lave andelen dissenser. Dissenser er stemmer hvor én eller flere dommere er uenige med flertallet i saken enten vedrørende utfallet av saken, begrunnelsen for utfallet eller ved utmålingen av straff.

I Øie sin periode som dommer har det i gjennomsnitt vært omtrent 6 prosent dissensstemmer i Høyesterett (i overkant av 21 prosent av sakene har innehold dissensstemmer). Ettersom terskelen for å dissentere er høyere enn det å stemme med flertallet, er dissenser ofte et uttrykk for sterke individuelle preferanser knyttet til løsningen av saken og til det rettskildebildet som saken hviler på.

At en dommer skriver mange dissenser kan tolkes som et uttrykk for at vedkommendes rettslige preferanser skiller seg fra preferansene til de øvrige dommerne, og at dette er preferanser vedkommende velger å forfølge aktivt. Det er derfor ikke helt galt å hevde at det å dissentere er en form for rettsaktivistisk handling.

Innen utgangen av 2015 hadde Øie avgitt vota i totalt 481 saker. Kun 19 av disse var dissenser, hvilket tilsvarer i underkant av 4 prosent. Øie er altså ikke noen utpreget dissensdommer, eller rettsaktivist om du vil. Til sammenlikning har dommer Jens Edvin A. Skoghøy (Skoghøy søkte også på stillingen som justitiarius) avgitt 503 stemmer i samme tidsperiode, hvorav 67 var dissenser. Det tilsvarer hele 13 prosent av stemmene hans.

Politiske grunnholdninger

Øie er, i likhet med de fleste dommere i Høyesterett, lite offentlig om sine politiske grunnholdninger. Hun har aldri vært politisk aktiv eller gitt offentlige uttrykk for sterke politiske meninger. Skal vi si noe om Øie sin politiske posisjon må vi derfor belage oss på kvalifiserte gjetninger.

I en ekspertundersøkelse fra 2011, utført av professorene Gunnar Grendstad, William Shaffer og Eric Waltenburg, ble over 300 advokater med møterett for Høyesterett invitert til å vurdere dommernes ideologi og grunnholdninger på en syv punkts skala fra venstre til høyre.

Advokater med møterett for Høyesterett er jurister med advokatbevilling som dommerne i Høyesterett selv har godkjent for å føre saker der. I arbeidet med å få gjennomslag for sine klientens posisjon vil de nødvendigvis måtte vurdere de dommere de møter i retten og hvordan de best skal henvende seg til dem. Høyesterettsadvokatene må derfor sies å være godt kvalifiserte til å kunne «gjette» på dommernes politiske grunnholdninger.

Grendstad, Gunnar, William R. Shaffer, and Eric N. Waltenburg. 2012. Ideologi og grunnholdninger hos dommerne i Norges Høyesterett. Lov og Rett 51 (4):240-253.

Grendstad, Gunnar, William R. Shaffer, and Eric N. Waltenburg. 2012. Ideologi og grunnholdninger hos dommerne i Norges Høyesterett. Lov og Rett 51 (4):240-253.

107 advokater ga til slutt et gyldig svar på undersøkelsen (156 advokater avsto fra å svare, mens 40 advokater svarte “Vet ikke” på alle dommerne). I gjennomsnitt mente imidlertid de 107 høyesterettsadvokatene som valgte å svare at Øie befinner seg omtrent midt på den politiske skalaen fra venstre til høyre (se figuren over).

Mediandommer

I samfunnsvitenskapelig forskning på beslutningstaking i kollegial domstoler er det flere ganger blitt påvist at flertallet i en sak under gitte forutsetninger vil «trekkes» mot den posisjonen som foretrekkes av «mediandommeren», det vil si dommeren som befinner seg midt mellom et flertall og et mindretall i en sak.

Med Toril Marie Øie har Høyesterett fått en leder som befinner seg i sentrum av det politiske og rettslige landskapeti hvert fall når det gjelder statsvennlighet, dissens og antatte politiske grunnholdninger. Det er derfor rimelig å anta at Øie i mange saker vil kunne komme til å utgjøre en slik  «mediandommer».

I intervjuet med BT sier Øie at hennes standpunkt som rettsformann i rådslagningen vil kunne «påvirke dommere som er i tvil». Som justitiarius vil Øie alltid lede rådslagningen i de sakene hun deltar i. Altså vil hun som justitiarius oftere enn før ha muligheten til å kunne påvirke dommere som er i tvil. Og ut ifra teorien om mediandommerne, kan også Øie sin sentrumsposisjon i Høyesterett gi henne litt ekstra påvirkningskraft.

Data er hentet fra Databasen for Dommeradferd i Norges Høyesterett ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen. Tallene på statsvennlighet er utledet fra data anvendt i artikkelen «Statsvennlighet i Norges Høyesterett 1963-2013» Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 04/15, 306-332 av Gunnar Grendstad, William Shaffer, Jon Kåre Skiple og Eric Waltenburg.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *