Hva er naturlig?


På en planet med 7,2 milliarder folk kan man lett gå seg vill i grenselandet mellom natur og kultur.

Menneskets bruk av naturen har skapt mange typer kulturlandskap. Noen er ganske tydelige, som slåttemarkene og lyngheiene her til lands, mens andre er mer utydelige og visket ut av tidens tann, som svedjebruk i Mikronesia der «urskogen» viser seg bare å være 150 år, og i «urørte» deler av sentral-Amazonas der man finner terra preta-jord som også vitner om svedjebruk for ca 3500 år siden. Det som ser naturlig ut er altså kanskje ikke så naturlig og urørt som vi tror.

Dette har igjen innvirkning på hvordan vi ser på arter som enten «stedegne/naturlig hjemmehørende» eller «fremmede/invaderende». Mange naturforvaltere og bevaringsbiologer vil argumentere for at fremmede og/eller invaderende arter truer det biologiske mangfoldet og til og med kan føre til utryddelser. Å finne ut om en art er naturlig hjemmehørende et sted eller ikke er ofte vanskelig, for artsutbredelser er ikke statiske og hvilken tidsepoke skal vi velge som basislinje? Hva er egentlig «naturlig»? Kunnskap er altså viktig når man skal forvalte naturressurser og vi kaller dette kunnskapsbasert forvaltning.

air

I folkerike deler av verden, som her i Kathmandu-dalen i Nepal, ser jorda ut som et lappeteppe i fra lufta.

17. oktober møttes 30 forskere fra hele verden for å diskutere om det er på tide med en ny tidsepoke og i 2016 skal de legge fram et forslag som avgjør hvilken tidsperiode vi lever i nå. Skal jorda gå fra sin nåværende tidsepoke, holocen, som markerer perioden etter slutten på istida – og inn i antropocenen – tidsalderen da menneskelig aktivitet har endret planeten for alltid? Ordet antropocenen er sammensatt av det greske antropo; menneske, og cene; ny. De tidligere epokene har blitt avgjort ved såkalt stratigrafi, basert på lagdelingen av jordoverflaten, der et nytt lag markerer en ny epoke.

Forskerne mener at antropocenen bør starte på slutten av 1700-tallet fordi vi etter dette har sett en tydelig global effekt av menneskelig aktivitet og det er også i denne perioden at konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren virkelig øker. Dess foruten har jordas dyreverden blitt halvert de 40 siste åra, mye takket vår aktivitet. Om vi allerede har gått inn i antropocenen vil det være en anerkjennelse av at vår aktivitet på jorda har ført til merkbare endringer på jordas økosystemer. Spørsmålet er om innvirkningene av våre aktiviteter kan måle seg med de store hendelsene som har formet jordas evolusjon. Og svaret er ja. Dette bør mane til handling nå.

Kystlyngheiene våre er menneskeskapte landskap som ble avskoget for opp til 6000 år siden ved hjelp av brann, beite og slått.

Som biolog unders jeg – Er beitedyr eller fremmede arter en trussel mot det biologiske mangfoldet? Fører menneskelig bruk av naturen til en homogenisering av mangfoldet? Og kan denne bruken føre til evolusjon hos arter som inngår i de økosystemene vi manipulerer? Vår forskning på lynghei og brann viser at beiting er heterogeniserende, at fremmede arter kan true naturtypen og biomangfoldet der, og at den menneskelige bruken av ild har ført til evolusjon hos røsslyngen som er nøkkelarten i dette økosystemet.

Røsslyngen er nøkkelarter i kystlyngheien og har tilpasset seg mennesklig bruk av ild.

Røsslyngen er nøkkelarten i kystlyngheien hvor den har tilpasset seg menneskelig bruk av ild. Frøene “liker” lukten av røyk og spirer lettere etter en brann.

 

5 thoughts on “Hva er naturlig?

  1. Author ImageAnapurna

    der noen ser et naturlandskap, ser andre et kulturlandskap. det som kan se ut som urskog kan være kultivert skog. dette er fenomener over hele verden. Men kan en si at det ikke er naturlandskap eller urskog om det er spor etter kultivering for 3500 år siden? hvor lang tid må et landskap være (mer eller mindre) uberørt av menneskelig aktivitet før en kan si at det er å oppfatte som naturlandskap? Dette er jo menneskeskapte begreper som er ment å beskrive landskapstilstander slik at en får en mer eller mindre felles forståelse for hva en snakker om – eller?
    Er det det som er poenget her? – altså om inndelingen er fruktbar eller ikke? – forstår ikke helt. om er landskap kan sees på som både det ene og det andre fordrer “bare” en litt bedre definisjon.
    Jeg sliter med kulturlandskapsbegrepet. særlig knyttet til mangfold – at det er verdifullt mangfold der som vi bør bruke (store) ressurser på å bevare (i stor skala). Lynghei er et godt eksempel. bør vi ut fra mangfoldshensyn bruke ressurser på å ivareta kystlyngheiene. er ikke det en fattig naturtype som er oppstått som et resultat av utarming av jorden i århundrer: nedhugging av skog til brennsel og byggematerial, intensiv beiting, uttak av torv, osv. Lyngen etablerer seg der alt annet holdes nede. om naturen får gå sin gang ser vi en tilbakevendelse av busker, kratt, etterhvert større og større trær. Etterhvert vil jordlaget også bygge seg sakte men sikkert opp og vi får et landskap som er mer naturlig. i det landskapet vil det vel også være større mangfold av både, planter, innsekter og dyr enn i en lynghei som svies av hvert 5-10 år – eller? Vil det ikke være større sjanser for at det utvikles nyttige arter i et slikt miljø – enn i et monotont og utarmet kystlynghei miljø. Randsoner – javel, men det vil det jo fremdeles være.

    Reply
    1. Author ImageInger Elisabeth Måren Post author

      Hovedpoenget er at vi trenger kunnskapsbasert forvaltning der kunnskap om arter og systemer ligger til grunn for forvaltningsavgjørelsene. Hva vi velger å bevare er i første rekke et verdispørsmål og ikke et forskningsspørsmål. Hva vi velger å vektlegge er selvfølgelig helt opp til “oss”, dvs forvaltere og politikere, men disse avgjørelsene bør altså underbygges av kunnskap som gjerne genereres gjennom grunnforskning og anvendt forskning.

      Hva gjelder lynghei så er det jo nettopp den grunne og næringsfattige jorda langs kysten, som ikke var særlig dyrkbar, som førte til at folk satte ut beitedyr som kunne spise de plantene vi ikke kunne, og på den måten produserte proteiner for menneskelig konsum. Altså en utnyttelse av ekstensive utmarksarealer som i utgangspunktet ikke egner seg veldig godt til oppdyrking. Fiskerbonden måtte ha mat til seg og sin familie. Men dette er ingen norsk særegenhet; slike beitesystemer finner vi mange steder, men oftest i områder som er for tørre for jordbruk, som savanneområder, eller i fjellområder med kort vekstsesong. En annen ting er at utmarka også ble brukt som næringskilde for innmarka før kunstgjødsel ble vanlig. Torvstrø, blandet med møkk, var jordforbedrer og naturgjødsel, og helt avgjørende for å få frem gode avlinger på de små innmarkene. Skal vi beholde lyngheiene? Igjen, dette er et verdispørsmål. Å la dem gro igjen med fremmede arter som sitkagran, buskfuru og mispler, godt hjulpet av myrdrenering, er kanskje ikke spesielt naturlig det heller. Det vil få store negative konsekvenser for «lokale» arter som f.eks. hubroen. Og det er mitt poeng. Jeg vil at folk skal tenke over nettopp «hva er naturlig?». Det er ofte mindre innlysende enn man skulle tro.

      Reply
    2. Author ImageAnapurna

      Takk for svar.
      alle er enige om at kunnskapsbasert forvaltning er bedre enn alternativet. hva vi velger å bevare og i hvilken utstrekning er mer ett verdispørsmål enn et forskningsspørsmål, enig. Men forskningen spiller inn når det gjelder bevaring av ulike naturtyper og kulturlandskap – og blir ofte hørt. Min erfaring er at en del av disse forskerne dessverre ikke har stilt det grunnleggende spørsmålet hvorfor? – og om dette er konsistent med global utvikling og klimapolitikk.

      Det var skog og jord helt ut på øyene og langt opp i liene før det ble hugget ned for ulike formål. når skogen var borte, tok man ut torv til brennsel (og etterhvert eksport), dyr beitet og holdt vegetasjonen ned, ettterhvert var det bare lyngen som greide seg. den blir buskete og hard om den får stå. derfor ble den svidd av slik at den spirte på nytt – akkurat som når du klipper rosene dine. Neppe fordi de liker lukten av røyk. Spirene kunne spises av beitedyr, selv om de måtte ha annet for innimellom for ikke å dø av mangelsykdommer. kystbefolkningen gjorde dette for å overleve så best han kunne. naturen ble beskattet mye mer enn godt var og man fikk et mer homogent landskap med en mye mer homogen plantestruktur, enn det man hadde tidligere. Hadde dette skjedd i dag ville de blitt omtalt som en økologisk katastrofe.
      Påskeøya blir omtalt som økologisk katastrofe, men ikke kysten av Norge og Europa og andre steder. Det er ikke ørken fordi det regner, men det er likefullt menneskeskapt og et resultat av overutnyttelse.
      Jeg er for at det eksisterer et lyngheisenter eller to av historiske grunner, men å bruke ressurser på å hindre naturens tilbakevending er uforståelig for meg. Da mener jeg det er bedre å bruke ressurser på å hjelpe på tilbakevendingen enn på opprettholdelsen av noe som slett ikke er naturlig. det trenger ikke være (les: bør ikke være) siktagran og buskfuru. Det kan være blandingsskog av furu, bjørk, eik, andre lauvtre som vi vet var stedegne før nedhuggingen fjernet alt som var.

      Klart, mennesket er jo en del av naturen. slik sett er alt naturlig på et vis. Da blir ikke distinksjonen natur -kultur særlig fruktbar. Jeg er enig at det er viktig å tenke gjennom “naturlig” og naturmiljø. slik sett kan man tenke seg en skala med mer eller mindre naturlig, isteden for et enten/eller.
      Lynghei er mindre biologisk verdifullt enn alternativet – reetablering av en mer mangfoldig natur som får anledning til å bygge seg opp.
      Mange synes lyngheiene er så fine (jeg også). det kan de ha rett i, og det kommer an på øye som ser og ikke minst hva du er vandt med fra barndommen. Men må likevel ikke se seg blind på så grunne og flyktige argumenter som estetikk i forvaltning av kysten vår. for kort tid siden var det ikke ett tre på fløyen. da var det fint der og mange var imot skogplantingen, men noen var for. det er vel ikke mange som i dag ville fjernet skogen på fløyen fordi den er stygg.
      Den er plantet, men likevel mer naturlig enn det som var før – lyng.

      Reply
    3. Author ImageFinnSeldal

      Kan vi si det slik at det som er naturlig har naturen frembrakt… i så fall er mennesket også naturlig og en del av naturen. Der konkurerer alle naturens barn, mose, lyng, fisk og ku, ja og så mennesket også, om et sted å leve.

      Reply
  2. Author ImageAnders F Hansen

    Vi er av naturen. Er ikke alt vi gjør da også av naturen? Kan vi kalle noen av våre aktiviteter “unaturlige”? Klart vi har evnen til å velge selv hva vi skal gjøre men uansett hvor drøyt vi velger å behandle våre omgivelser må vi kunne kalle behandlingen naturlig. Men vi kan skille mellom handlinger som lar oss fortsette å leve her på planeten, og handlinger som ødelegger livsgrunnlaget vårt, slik at vi selv dør ut.
    Jeg tror ikke vi har evnen til å ødelegge alt liv på planeten, vi kan bare forandre den i et begrenset tidsrom, og jeg tror at vi kan forandre den nok til at vi ikke kan overleve her.

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *