Hva skal vi med historien?


Author:

Author ImageSiri Meyer

Samfunnet endrer seg i et rasende tempo, takket være ny teknologi. Vi må tilpasse oss stadig flere nyvinninger. Det er krevende. Så hvorfor kaste bort tiden på historien?

For en kunsthistoriker er dette et prekært spørsmål. Hvorfor skal vi lære studentene om eldre tiders kunstuttrykk, når det er utfordrende nok å forstå kunsten i vår egen tid? Den engelske kunsthistorikeren Michael Ann Holly har nettopp gitt ut en bok som heter The Melancholy Art. Hun hevder at kunsthistorikere er melankolikere av profesjon, vi dras mot noe som er ugjenkallelig tapt. Både kunstverkenes mening og forståelseshorisont er borte, det eneste som er igjen er de fysiske levningene. De vitenskapelige metodene kunsthistorikerne har utviklet for å gjenoppvekke fortiden kan ikke kompensere for dette tapet. Det opprinnelige kunstverket er borte for alltid.

Men melankolien rammer ikke bare kunsthistorikere. Også dagens kunstnere er tilbakeskuende. Det er ingen tilfeldighet at Bergen kunsthall har satt av et eget rom, NO 5, til et gjensyn med kunstverk fra gamle utstillinger. Og Nasjonalmuseet viser frem klassiske modernister som Aase Texmon-Rygh og Anne-Eva Bergman. Ved første øyekast virker det paradoksalt. Modernistene ville utvikle en stil som kunne uttrykke deres egen tid og gjorde alt for å bryte med tradisjonen. De renset kunsten for figurativt innhold og virkelighetsillusjon, og vendte seg mot kunstens egne former og flater. De ville ikke se seg tilbake.

Men hvordan skaper man noe nytt? Hvordan skjer innovasjoner i kunsten? Det er mange spor av middelalderen i modernismens kunst. Middelalderens kunstnere ville vise frem en guddommelig verden og vendte ryggen til det menneskelige øyet. Derfor malte de ikke himmelen blå, men lot den skinne av gull. I Anna-Eva Bergmans bilder svever de abstrakte formene på en skimrende, gyllen bunn.

Fortiden kan ikke gjenskapes den slik den en gang var. Men for å gi form til en ny verden trenger man både noe som kan yte motstand mot det bestående og inspirasjon til å se utover det som allerede er. Da kan det være nyttig å ha kunnskap om det som skjedde riktig langt tilbake.

2 thoughts on “Hva skal vi med historien?

  1. Author ImageRoger Torgersen

    Perfeksjon oppnås med repetisjon inntil perfeksjonisme er et resultat av ens instinkt og automasjon.

    Jo mer vi studerer historien jo mer dømt er vi til å repetere den.

    Utvikling er hovesaklig drømmen om hva som ikke er mulig.

  2. Author ImageAage Takvam

    Jeg synes det er forbløffende at ikke KONTEKST er et eget fag i den akademiske verden. Vi sliter med å fortolke historien om igjen og om igjen, ved ikke å se den i kontekstuelt lys. Det gjelder alle fortidsbetraktninger. I kjølvannet av informasjonsrevolusjonen er mangel på kontekstforståelse årsak til en krise i erkjennelsesområdet. Virkningen er at den som roper høyest, eller maler i de sterkeste fargene får dominere og være opinionsdannende. Det er en meget farlig utvikling.

Comments are closed.