Innovasjon er mer enn profittmaksimering


Innovasjon er et av samtidens moteord. Begrepet har sin opprinnelse innenfor økonomifaget, men gjør seg nå gjeldende innenfor stadig flere samfunnsområder. Mange ser på innovasjon kun som et verktøy for effektivisering, profittmaksimering og økonomisk vekst. Innovasjon er imidlertid mye mer enn det.

Ordet «innovasjon» kommer fra det latinske ordet «innovare» som betyr å fornye eller skape noe nytt. Den østerriske økonomen Joseph Schumpeter [1] var den første som systematisk viste innovasjoners betydning for økonomisk vekst og utvikling. Han definerte innovasjoner som “ressurser som kombineres på nye måter”. Det kan dreie seg om nye produkter eller tjenester, nye organisasjonsmåter, ny teknologi eller nye produksjonsprosesser. Schumpeter var også opptatt av «entreprenøren» som var den som introduserer innovasjonen i et marked eller for brukere. Både individer og organisasjoner kan opptre som entreprenører.

Innovasjon på nye felt

I vår nyliberalistiske samtid er innovasjon og entreprenørskap honnørord. Dagens ungdom oppfordres til å være innovative, utdanningsinstitusjoner til å fremme entreprenørskap og alle vi andre til å holdes oss oppdaterte og være endringsorienterte for å sikre økonomisk vekst. Gjennom teknologiske innovasjoner og nye måter å organisere bedrifter og samfunnet på skal små og store problemer løses. De som innoverer «presser grensene», utfordrer det bestående og skaper endring. En forståelse av innovasjon og entreprenørskap som en driver for dynamikk og endring er også noe som brer seg til stadig flere samfunnsområder. Offentlig innovasjon, innovasjon i helsesektoren, innovative kommuner, høyskoler og universiteter som har innovasjon som strategisk satsingsområde og regioner som ønsker å framstå som innovative og attraktive er bare noen eksempler på dette.

Medaljens ‘bakside’

Samtidig ser vi at innovasjon og entreprenørskap har en «bakside» blant annet i form av negative konsekvenser for miljøet, økende økonomiske forskjeller, forretningsmodeller som er i «gråsonen» i forhold til lovverk (eksempelvis finansinstitusjoner som tilrettelegger for plassering av kapital i «skatteparadiser»), og nye teknologier som utfordrer våre moralske og etiske verdier. Innovasjon og entreprenørskap er med andre ord ikke verdinøytrale fenomener og noe man bør overlate til markedskreftene alene.

Ansvarlig innovasjon

Et nytt og spennende begrep i den sammenheng er «ansvarlig innovasjon» (responsible innovasjon)[2]. I hovedtrekk handler dette om at entreprenører (individer, bedrifter, offentlige institusjoner m m) i økende grad må være bevisst innovasjoners implikasjoner. Dette innebærer økt refleksjon både rundt hvorfor man skal fremme en innovasjon, hvordan dette skal gjøres og hvem som skal få nytte av innovasjonen. Begreper som «corporate social responsibility» og «trippel bunnlinje» tangerer også disse dimensjonene, men det som er særlig gunstig med «ansvarlig innovasjon» er at det inviterer til en systemforståelse. Intensjonen er at både næringsliv, offentlig sektor og det sivile samfunnet, dvs. alle som spiller en rolle i utvikling av nærings- og samfunnsliv, i større grad må bevisstgjøres i innovasjonsarbeidet.

Det å tilrettelegge for en økt offentlig debatt rundt innovasjoners konsekvenser er naturligvis krevende. Et sted å begynne er ved høyskoler og universiteter som har utdanningsprogrammer rettet mot innovasjons- og entreprenørskapsfeltet. Her er det viktig at studentene får innblikk i at innovasjon og entreprenørskap handler om samfunnets utvikling i brei forstand. Med dette mener vi at det er viktig å få fram at det å kombinere ressurser på nye måter ikke bare er et verdinøytralt verktøy for effektivisering, profittmaksimering og økonomisk vekst, men også et verktøy som skal bidra til bærekraftig samfunnsutvikling. Innovasjoner bør for eksempel også vurderes opp mot hvordan de bidrar til fordeling og til praksiser som løser vår tids miljøutfordringer.

Innovasjonspolitikken

Et annet aktuelt felt når vi snakker om ansvarlig innovasjon er den offentlige innovasjonspolitikken. Det er lite trolig at et skifte mot mer miljøvennlige energiformer utelukkende vil kunne være markedsdrevet. El-bil tettheten på Vestlandet ville neppe vært like høy uten subsidiering i form av merverdi- og bompengefritak. Det ville likeledes vært lengre mellom vindmøllene og solcellepanelene på våre reiser i rurale Europa. Det trengs med andre ord en aktiv stat for å bidra til utviklingen av bærekraftige markeder, og til en endring mot et «grønnere» og mer bærekraftig samfunn. Med inspirasjon fra Schumpeter har eksempelvis Mariana Mazzucato[3] vist hvordan offentlig forskningsmidler er helt avgjørende for flere av de viktigste teknologiske gjennombruddene som har kommet de siste årene. Hun snakker om staten som «entreprenør», og bidrar på den måten til å hjelpe oss å løfter blikket fra markedet til samfunnet.

Nye generasjoner med entreprenører

Men enda viktigere enn statens rolle som tilrettelegger er det å dyrke fram nye generasjoner av entreprenører. Her må vi blant annet stole på dagens ungdom, som i motsetning til generasjonene før dem, ikke bare skal innovere, de skal innovere på en mer ansvarlig måte. Men det er gode grunner til å ha forventninger til ungdommen; ingen generasjon før dem har vært mer kunnskapsrike og motiverte for nyskaping, og ingen generasjoner før dem har fått tilbud om utdanning og en kunnskapsbasert forståelse av innovasjonsfeltet. Det burde således være gode muligheter for et økt fokus på ansvarlig innovasjon i tiden som kommer [4] .

 

Fotnoter:

[1] Schumpeter; J.A. (1934): The theory of economic development. London, Transaction Books.

[2] Se blant annet Stilgoe, J., Owen, R. og Macnaghten, P. (2013): Developing a framework for responsible innovation. Research Policy, 42, 1568-1580.

[3] Mazzucati, M. (2013): The entreprenurial state: debunking public vs private sector myths. London, Anthem Press.

[4] Høgskolen i Bergen har to masterprogram innenfor innovasjon og entreprenørskap. I tillegg har vi under utvikling et Ph.D. program med tittelen ‘Innovasjonspraksis i et profesjon- og samfunnsperspektiv’. Stipendiatene knyttet til denne satsingen bidrar til utvikling av nye perspektiver på innovasjon som fenomen.

Bilde: http://responsibility-rri.eu/the-project/overview/

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *