Kan man se den grense på Internett?


Author:

Author ImageMartin Paulsen

Russerne er så glade i sitt Internett at de har gitt det et eget navn, men hvor går grensene?

Vi har blitt vant til å tenke på Internett som et globalt fenomen. Et nettverk som letter kommunikasjonen over landegrensene og bringer hele verden sammen. Etterhvert har det imidlertid blitt tydeligere at Internett er veldig forskjellig i ulike deler av verden.

Runet er russernes navn på den russiske delen av Internett. Navnet er satt sammen av den nasjonale russiske nettadressen .ru og den siste delen av ordet Internet.

Men hvordan avgjør vi hva som er den russiske delen av Internett? En måte å forstå begrepet Runet på er geografisk, som Internett i Russland. Man tenker da gjerne på nettsteder med adresser som ender på .ru.

Internettbruken innenfor Russlands grenser har hatt en rask vekst det siste tiåret og per i dag bruker mer enn 60 prosent av russere nettet minst én gang i måneden, sammenlignet med bare to prosent i år 2000.

En annen forståelse er språklig. Da snakker man om Runet som det russiskspråklige Internettet. Dette inkluderer nettsteder på russisk og bruk av russisk i sosiale medier, og har et helt annet geografisk omfang.

I store deler av det tidligere Sovjetunionen — for eksempel Hviterussland, Ukraina og Kasakhstan — dominerer russisk nettbruken, men det er også viktig i land med store grupper av russiskspråklige innvandrere, som Israel og Tyskland.

Til slutt kan man også operere med en kulturell forståelse, det russiske Internettet. Da Internett kom til Russland på 1990-tallet ble det raskt en lekegrind for den velutdannede Moksva-eliten, hvor de kunne utfolde seg uten særlig statlig innblanding. Deres nettbruk var utpreget sosial, kreativ og de hadde en anarkistisk tilnærming til opphavsrettigheter.

De brukte blogger som om de var sosiale diskusjonsforum lenge før Facebook oppstod og bloggetjenesten LiveJournal ble arena for en egen, kreativ russisk nettsjargong — Padonki-språket. Mye brukt var også de innholdsrike nettbibliotekene, hvor man kunne laste ned både klassikere og nye bøker — uten at forfatterne fikk så mye som en rubel.

Etterhvert som Internett ble mer av et massefenomen på 2000-tallet vokste også myndighetenes interesse. Dette har skapt spenninger i forholdet mellom den kreative eliten som stod bak den særegne Runet-kulturen og Kremls ønske om å få bedre kontroll over det som skjer på nettet.

Et eksempel på dette er skjebnen til den erfarne nettredaktøren Galina Timtsjenko. Tidligere i år fikk hun sparken i nettavisa Lenta.ru, da det oppstod uenighet mellom henne og de Kreml-tro eierne om den redaksjonelle linjen. Lenta hadde i mange år framstått som en av de fremste kildene til uavhengige nyheter i Russland.

Hun bestemte seg da for å ta med seg store deler av den redaksjonelle staben for å etablere et nytt nettsted — Meduza. Denne gangen fra nye redaksjonslokaler i Latvia, utenfor Kremls kontroll.

Vi ser altså at de geografiske grensene blir stadig viktigere, også på Internett.

I boka Digital Russia: The Language, Culture and Politics of New Media Communication som ble publisert tidligere i år forteller jeg og mine kolleger mer om hva som særpreger Runet.

3 thoughts on “Kan man se den grense på Internett?

Comments are closed.