Kjærlighet i hjerneforskningens tid


Du og kjæresten din krangler over den minste lille filleting. Hvorfor? Hjerneforskerne har svaret.

De fleste par krangler, og de færreste kommunisere godt under en krangel. Emosjonene tar raskt overhånd, og det er ikke uvanlig å rope ut anklager eller avslutte krangelen med å smelle igjen døra.

Likevel hevder samlivsterapeut og forsker Susan Johnson at vi skal se bort fra hva som faktisk blir sagt, og heller undersøke hva som ligger bak den sårende kritikken som ofte oppstår under krangling. Det er ikke uenighet om oppvask og regninger som får par til å skille seg. Ifølge Johnson er det mangel på emosjonell nærhet.

Fortsatt på babystadiet

Hun hevder at nøkkelen til et solid og varig forhold er å forstå hvordan vi kan forme våre emosjonelle bånd. Å danne emosjonelle bånd til andre er en forprogrammert egenskap hos mennesket.

Se på nyfødte babyer, for eksempel. Kort tid etter fødselen er barnet i gang med å gråte, smile, gi øyekontakt, strekke ut armene, gripe og klamre seg fast. Dette er atferd som sørger for omsorg og nærhet fra voksne og som er helt avgjørende for at barnet skal overleve.

Vi har lenge trodd at vi modnes som voksne og ikke lenger har dette behovet. Men forskning de siste femten år tyder på at romantisk kjærlighet først og fremst er et tilknytningsbånd, svært likt det som oppstår mellom barn og foreldre.

Frykten for å bli forlatt

Og nettopp det er grunnen til at en krangel fort kan eskalere forbi alle normer for sivilisert kommunikasjon. Vi kan rope, sloss, gråte, trygle, eller enda verre; forsvinne bak en ugjennomtrengelig festning av stillhet og avvisning.

Bak dramatikken ligger det ofte en grunnleggende redsel for å bli forlatt av partneren – din nærmeste venn og trygghet. Under trusselen om å bli alene er vi, i likhet med andre sosiale dyr, programmert til å reagere som om det står om livet.

Nyere studier av hjernen bekrefter nettopp det, at mangel på forutsigbar støtte fra partneren i vanskelige situasjoner setter hjernen og kroppen i alarmberedskap. Det får adrenalinet til å strømme, pusten til å gå fortere, hjertet til å slå hardere – og emosjonene til å ta overhånd. Hjernen gjør oss klar for å gå til angrep, eller stikke av.

Samlivsproblemer er stress

Susan Johnson har vært sentral i å utvikle den for tiden mest forskningsbaserte formen for parterapi: Emosjonsfokusert parterapi (EFT). Når par med samlivsproblemer bruker EFT handler det om å erkjenne at de har mistet det trygge båndet til hverandre, og at begge egentlig lengter etter en bekreftelse fra den andre.

Forskning viser at over 70% av par blir mer fornøyd med forholdet etter EFT, og over 50% opplever at de ikke lenger har samlivsproblemer. Dette er en sterk effekt sammenlignet med andre terapiformer.

I en omfattende studie, utført av Susan Johnson og James A. Coan, ble det dessuten vist at EFT ikke bare fører til større tilfredshet med samlivet, men at de kjente stress-responsene i hjernen i forbindelse med truende situasjoner blir betydelig redusert. På bildene fra hjerneskanningen kunne forskerne rett og slett se at deltakerne følte seg mindre alene.

Samlivsproblemer er noe av det mest stressende en kan oppleve. Men kanskje konflikter blir lettere å forstå nå, når forskningen viser at vi alle er avhengige og sårbare når det gjelder kjærlighet og vennskap. Ikke fordi vi er umodne og svake, men fordi vi er utpregede sosiale dyr, altså mennesker.

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *