Krig og kulturminner i dronningen av Sabas land


I skyggen av borgerkrigen i Syria slites Jemen i stykker av en ødeleggende konflikt. Tidligere president Saleh (avsatt i 2011) og opprørere fra den sjiamuslimske Houthi-militsen kjemper mot nåværende president Hadi, som er støttet av Saudi Arabia og andre arabiske land. I likhet med Syria bærer Jemen en eldgammel kulturarv, som nå er sterkt truet av krigshandlinger og plyndring, men oppmerksomheten både rundt krigen og kulturarven er mye mindre.  

Mange i Norge vil først og fremst kjenne Jemens tidlige historie fra fortellingen i Det gamle testamentet om dronningen av Saba, som besøkte kong Salomo i Jerusalem, og fra strofen “av Saba kom de konger tre” fra Et barn er født i Betlehem. Saba var et av flere kongedømmer i det som i dag er Jemen i perioden fra cirka 700 før vår tidsregning til 570 etter. På samme måte som mer kjente eksempler i Egypt og Mesopotamia var Sør Arabia arnested for en særegen kultur og noen av de eldste statsdannelsene vi kjenner til. Jemen er et lutfattig land, og utenverdenens interesse for Sør Arabias tidlige historie har vært langt mindre enn i de to andre områdene. Nå er landets lite kjente kulturarv truet både av krigshandlinger og av plyndring og smugling av kulturminner.

Jemen ligger i det sørvestlige hjørnet av Den arabiske halvøya. Innenfor en smal kyststripe reiser det seg en fjellkjede som skraper monsunskyene som kommer inn fra Det indiske hav. I deler av Jemen regner det tilstrekkelig til å dyrke jorda uten ekstra vanning, i andre kan regnvannet samles i reservoarer og ledes ut på markene ved hjelp av diker og kanaler. Dette har gjort Jemen til et av de mest fruktbare området i Midtøsten. Romerne kalte landet for Arabia Felix, det lykkelige Arabia. Ved siden av fruktbarheten kom navnet og av de to viktigste ressursene som fantes i området: Røkelse og myrra. Både røkelse og myrraer harpiks fra trær som vokser bare i landene rundt Adenbukta. I antikken var de svært verdifulle. De ble brukt som offergaver til gudene, for å kamuflere dårlig lukt, og til medisin og kosmetikk. Rundt 700 før vår tidsregning begynte folkene i Sør Arabia å sende kamelkaravaner nordover gjennom den arabiske ørkenen til dagens Jordan, Israel, Syria og Irak. Karavanene måtte passere gjennom en rekke byer for å finne vann, og hvert sted måtte det betales toll. Det gjorde varene svært dyre, og søraraberne svært rike. I første århundre etter vår tidsregning kostet en kamellast med røkelse omtrent tre årslønner for en soldat, i det den nådde den romerske havnebyen Gaza.

røkelsesbrenner

Røkelsesbrenner fra Jemen, cirka første århundre etter vår tidsreging. Nå i Louvre. Foto: Marie-Lan Nguyen/Wikimedia Commons

Sør-Arabia utviklet sitt eget skriftspråk, annerledes fra alle andre alfabeter. Cirka 8000 innskrifter i stein forteller om guder, konkurrerende konger, stammer og bystater, fordeling av vannressurser og bygging av byer. Nylig er det også funnet store mengder tekster skrevet på trepinner, men disse er ennå ikke ferdig tolket. Over tid fikk noen av småkongedømmene makt over andre, og til slutt stod bare ett igjen, kongedømmet Himyar. Riket hadde tidvis kristne, tidvis jødiske konger. I perioder var det alliert med romerne, i tider vendte det seg mot det nypersiske Sasanideriket. I 570 ble Himyar erobret av sasanidene, og så i 632 av den nye muslimske bevegelsen. Etter det forsvinner sporene av den sørarabiske kulturen, men Jemen har også en rik kulturarv fra islamsk tid, og er blant annet berømt for sine høyhus bygget av hardstampet jord.

Den saudi-arabiske luftkrigen, som startet i mars 2015, har drept tusenvis av sivile. I følge aktivister har den også gått hardt ut over kulturarven. Bombeangrep skal blant annet ha skadet den store dammen i Marib, en nesten 600 meter lang demning først bygget cirka 700 før vår tidsregning og en ingeniørbragd på linje med pyramidene. De verdensarvlistede gamlebyen i Sanaa og Shibam (bilde øverst i saken) har også blitt rammet flere ganger og ses på som truet av Unesco. Houthi militsen på sin side har blant annet skadet nasjonalmuseet i Taizz med artilleriild. Øst i landet er terrorgruppene IS og Al-Qaida aktive og ødelegger både islamsk og førislamsk kulturarv på samme måte som i Syria.

Jemen er det fattigste landet i Midtøsten, og folk der har antagelig andre ting å tenke på enn kulturarv. På samme måte som i Syria er det likevel tragisk at historiske minnesmerker som kunne samle folk om en felles, stolt fortid, og som i fredelige tider var populære mål for pengesterke turister, nå skades eller ødelegges for alltid.

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *