Krigskunst


Author:

Author ImageSiri Meyer

I kunsten er det formen som teller. Den som fokuserer på innholdet er ingen kunstkjenner. Å se noe som kunst innebærer å ha estetisk distanse. Denne grunnholdningen sikrer kunsten autonomi i et samfunn. Kunsten får utfolde seg i sin egen rett. Det er bra. Men det kan også skape problemer.

«Jeg reagerer på uttrykket, som er veldig direkte» sier Audun Eckhoff, direktøren for Nasjonalmuseet. Det dreier seg om skulpturen Knus nazismen av Bjørn Melbye Gulliksen, som nettopp ble avduket utenfor Østbanehallen på Jernbanetorget i Oslo. Vi ser en stor slegge som knuser et hakekors. Byantikvaren klager over at det bryter med bygningens stil. Andre avviser verket som «superbrutalistisk og gammeldags», det er «anakronistisk» og «utdatert». Flere avisinnlegg har hatt innvendinger mot sleggens skaft. Er det ikke altfor lang? Kan det være en hammer?

Diskusjonen føres i et rent estetisk språk, og dreier seg om valg de formale virkemidler. Men vi kan ikke unngå å høre undertoner av et annet slag.

Knus nazismen er reist til minne om Osvald-gruppen, som sloss mot nazistene i Norge under siste verdenskrig. Flere av sabotasjeaksjonene deres tok sikte på å ramme jernbanen. En av dem fant sted ved Østbanehallen. Medlemmene av Osvald-gruppen satte livet på spill for en viktig politisk sak. Allikevel blir de hedret først nå, 70 år etter. Grunnen er åpenbar: de var kommunister. Aftenpostens redaktør kritiserer skulpturen for å være i «i beste Sovjetstil». Og Bård Larsen, fra den konservative tankesmien Civita, hevder at den fremstår som «et ganske utilslørt avtrykk fra Stalintidens agitasjon.» Det er bare sigden som mangler.

Skulpturer i det offentlige rom sprenger rammene for et rent, estetisk språk. I motsetning til annen kunst skal de bidra til fellesskapet, og ikke bare tilfredsstille en personlig smak. Monumenter er et ledd i samfunnets erindringspolitikk. Hvem bør vi huske? I ethvert samfunn pågår det strider av ulike slag, en kamp mellom mennesker som vil bli hørt og sett. I Knus nazismen kommer en ny gruppe helter til orde. Skulpturen forteller klart hva de kjempet for. Dette er deres språk, de ville kjent igjen uttrykket som sitt eget. Hvorfor er det så mange som ikke tåler det?

13 thoughts on “Krigskunst

  1. Author ImageKurt_Kortner

    Du bommer på kritikk av kritikken fra et kunstperspektiv. Det store problemet med denne kunsten er at hva den ønsker å formidle er så åpenbart. Det er ingen rom for tolkning eller refleksjon rundt verket. Det er veldig banalt, enkelt og utvetydig.

    Reply
    1. Author Imagestklokka

      Enig, det at de lager noko så figurativt, for så å bomme på proposjoner som er i virkeligheten verktøyets antropometriske kvaliteter gjør at det skinner igjennom ka dette er. Kall det gjerne kunst som helst.

      Reply
  2. Author ImageJohn Bilberg

    1. Som kunst er dette så overtydelig at det blir banalt.
    2. Når dette i tillegg er dedikert til de som snudde kappen sin etter hvilken vei vinden blåste i Moskva så blir det for de av oss som kjenner vår krigshistorie helt forfeilet. All historieforfalskning til tross, Osvald-gruppen startet ikke motstanden i Norge før Hitler angrep Sovjetunionen.

    Reply
  3. Author ImageStein Volltwafrafrp2.1

    Dette er et viktig kunstverk i en tid der vi ser at den ekstreme høyreside er på fremmars i midtøsten og Afrika.

    Reply
    1. Author ImageRagnar Gravdal

      Det er helt rett.Nasjonalismen lever i beste velgående.Og den gir seg uttrykk som minner om det verste fra andre verdenskrig.Etnisk rensing foregår nå som før.Russland er på god vei til å bli den nye store trussel hvor nasjonalismen gir seg utslag i aggressjon og krig.

      Reply
      1. Author ImageStein Volltwafrafrp2.1

        For ikke å snakke om Midtøsten der sionistene og islamistene snart har sine etnisk rene stater.

        Reply
  4. Author ImageTommy Hansen

    Fordi den er speilblank. Som om dette var enestående årsaken til at Nazismen ble knust. Og det er ikke sannheten.

    Vi kan kunst selv om vi ikke er like flinke med valg av ord og evner til å skildre disse fargerike meninger.

    Reply
  5. Author ImageAgnar Moen

    Det finnes vel viktigere ting å krangle om enn utseende på denne skulpturen.
    Det er sannelig merkelig hva enkelte personer ikke kan tåle å se.

    Reply
  6. Author ImageBruno Laksevåg

    I sin samtid var vel kanskje synet på “hammerens og sigdens” forkjempere ikke sett på som Nasjonens frigjørere. I de land der de hadde større suksess og hvor de vant frem og endte med å vinne ble de sikkert hyllet – Øst Tyskland etc. Det er ikke utelukkende hva man er mot som gir heltestatus, de må jo ha noe å si hva man er for også.

    Reply
  7. Author ImageSusfrahavet

    Et av de kunstverk som har gjort størst innvirkning på meg de siste årene. Sterk og brutalt, akkurat som Osvald-gruppen. Den gruppen som kjempet hardest mot Nazi-okkupantene, men som ikke hadde den riktige politiske fargen for etablissementet i Oslo. Der likte man bedre snille,borgelige, syklende sabotører som fikk alle de utmerkelsene man kunne få etter krigen.

    Reply
  8. Author ImageEdvard Mendal

    Ser at “kultureliten” synes budskapet her er for åpenbart. Kanskje greit å tenke på at de absolutt aller fleste i befolkningen ikke er kunstkjennere og heller ikke har den ringeste forutsetning for å tolke et kunstverk på verken den ene eller andre måten. Mange av oss foretrekker kanskje et klart budskap, fremfor rom for å tolke, og feiltolke, som kunstkritikere som regel gjør.

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *