Kunsten å få deg til å lese dette


Sex selger. Det gjør også avisoppslag som forteller oss at sjokolade er sunt, eller at rødvin er godt for oss. Slike nyheter får vi rett og slett lyst til å lese. Det er appellverdien det er snakk om her. Det som får deg til å kjøpe en avis. Det som tiltrekker et publikum.

Under medisinstudiet så man mye av dette. Det var nok ikke helt uten grunn at mange av annonsene for studentarrangementer gjerne hadde “GRATIS PIZZA” skrevet i store bokstaver, etterfulgt av en liten fotnote som kanskje nevnte hva selve arrangementet handlet om. De visste godt hva som tiltrakk publikummet deres. Man kunne alltid få napp ved å tale til tomme studentmager.

Å tiltrekke et allmennt publikum til forskningsresultater som skal formidles, kan være hakket mer utfordrende. Forskningsformidling er sjeldent sexy. Appellverdien for folk flest er ofte ikke tilstedeværende engang, i hvert fall ikke til noe betydelig grad.

Noen forskere fra Exeter i England gjorde nylig en oppdagelse om molekylet hydrogensulfid: stoffet kan ha gunstige effekter mot mange ulike sykdommer hvis det blir gitt til den delen av cellene som omdanner energi i kroppen. Mitokondrier, kalles denne delen.

Hvor er appellverdien i hydrogensulfid i mitokondrier? Helt og fullstendig fraværende, sett fra hvermansens perspektiv. Løsningen blir fort å pynte litt på sannheten. Sant nok, hydrogensulfid er det illeluktende stoffet som alle kjenner igjen fra råtne egg og fjert. Allikevel: det er lang vei fra forskernes funn til overskriftene i avisene om at fising kan kurere kreft.

Det er lett å forstå at forskere river seg i håret av slik tabloidisering. De har gjerne brukt flere år på å finne en bitteliten del av et svært puslespill, og sittet dag inn og dag ut foran mikroskopet eller ute i feltarbeid eller hva det måtte være, for å få dette til. Det er ikke rart de reagerer på at hele denne prosessen forvandles på et øyeblikk til en ferdigtygd karikatur i form av en sensasjonell avisoverskrift.

Ingen skal si at det er enkelt. Forskning handler tidvis om å krabbe sakte, men sikkert mot et mål langt vekk i fremtiden, mens journalistikk som oftest handler om å opplyse folket om det som er nytt, det som fenger oss i nåtid. Prioriteringene kunne nærmest ikke vært mer forskjellige.

Men kanskje det kan hende at Bergens Tidendes nye satsning kan bidra sterkt til å få ned avstanden mellom de to verdenene? Jeg ønsker i hvert fall initiativet velkommen med åpne armer. Ja til sexy forskningsformidling.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *