La de største leve!


Author:

Author ImageKeno Ferter

De fleste fritidsfiskere drømmer om storfangsten. Fisk eller hummer – det er de største eksemplarene som får opp pulsen. Men det er også disse som er viktigst for bevaring av bestanden. Les her hvorfor du kanskje bør la dem leve.

Årets fiskesesong nærmer seg slutten for de fleste, men for andre har sesongen nettopp begynt. Det er havets kardinal (altså hummer) som er hovedmålet for mange i disse dager. Hummer eller fisk – vi er uansett vant til å slippe ut de små, mens de største får pulsen til å stige og gir oss anerkjennelse hos venner og kjente, samt avisoverskrifter hvis vi fanger de virkelig store. På kjøkkenet derimot, er disse eksemplarene ofte en skuffelse, grove i kjøttet og ingen spesielt god smaksopplevelse. Derfor velger mange å slippe storfisken eller storhummeren ut i sjøen igjen.

Nyere forskning viser at det er de største eksemplarene som er viktigst for bevaring av bestanden. En torsk på 80 cm produserer rundt 2 millioner egg, mens en på 130 cm produserer mer enn 11 millioner. Når det gjelder hummer, så produserer en stor gammel hunn like mange yngel som fire unge hunner som gyter for første gang. Store eksemplarer har ofte også bedre gener, som gir avkom med bedre vekst og høyere overlevelse.

Dagens selektive beskatningsmønster (altså hvilken arter og størrelser man fisker etter) endrer bestandsstrukturen, dvs. hvor mange ettåringer, toåringer etc. det finnes i en bestand. I Norge finnes det minstemål for fritidsfiske i sjøen. For noen arter betyr det at all fangst som er under en viss størrelse må slippes ut igjen så lenge den er levedyktig. Størrelsen varierer fra art til art, og er vanligvis avhenging av når individene blir kjønnsmodne. For torsk for eksempel, er minstemålet 40 cm i Sør-Norge og 44 cm i Nord-Norge (nord for 62°N). For hummer er minstemålet 25 cm over hele landet. Vi vet at et beskatningsmønster som legger mest press på de største individene, kan føre til en bestand som består av mindre individer som modner tidligere. På lang sikt kan dette redusere gjennomsnittsstørrelsen og reproduksjonsevnen i bestanden.

Maksmål kan være en løsning for å skåne de store individer og unngå uønskede effekter på bestandsstrukturen. En kombinasjon av minstemål og maksmål er brukt i flere land, som for eksempel for hummer i Skottland. Her kan en fisker bare ta med hummer som er over minstemålet, men under maksmålet. Maksmål i tillegg til minstemål, har også blitt diskutert for hummer i Norge.

Overlevelsen spiller en viktig rolle når du slipper fangsten din ut igjen. Minste- og maksmålreguleringer fungerer bare når fangsten overlever etter at den er sluppet ut igjen. For noen arter, som brosme og lange, er overlevelsen ganske lav, men torsk, kveite og hummer kan klare seg fint når de ikke har store skader og blir sluppet ut raskt etter fangsten. Per i dag finnes det ikke maksmål for noen arter i sjøen her til lands. Men neste gang du får en kjempestor fisk eller hummer, kan du kanskje nøye deg med et bilde av fangsten i stedet for å ta den med hjem.

Les også: Tåler torsken fang-og-slipp?

Foto: Universitetet i Tromsø

5 thoughts on “La de største leve!

  1. Author Imagesarepta

    I Øresund hvor tråling har vært forbudt siden 1932 og garnfisket er strengt regulert har torsken en naturlig alderssammensetning. Der produseres det 100 ganger så mye fisk pr areal enn i tilgrensende Kattegat hvor det tråles. Der finner man knapt en fisk over tre år. I Øresund fisker man ca 2000 tonn pr år i Kattegat som er ti ganger så stort ca 200 tonn. Dette er naturligvis en helt bevisst forvaltning av Kattegat,men hvor genial den er vil vel ingen diskutere..

  2. Author ImageBørje Møster

    Fangstreguleringer er et ansvar som først og fremst må pålegges yrkesfiskere der det virkelige uttaket skjer. Hobbyfiske og sportsfiske utgjør en mikroskopisk del av det totale volumet av fisk som tas opp fra sjøen. Fiskerimyndighetene setter ofte større kvoter enn det som havforskere anbefaler. En mulig feilslått fiskeripolitikk skal ikke gå ut over kystens befolkning som fisker til eget bruk, og vi trenger derfor heller ikke ha dårlig samvittighet for å ta storfisk. Fokuset må rettes i riktig retning.

  3. Author ImagePeter Andersen

    Det er et argument mer for å la de største gå (hvis de overlever). Det er betydelig høyere innhold av miljøgifter som PCB og kvikksølv i store enn mindre fisk, for noen arter på noen plasser kommer man over diverse anbefalte grenser.

    1. Author ImageSimen Wilberg

      Betyr det at miljøgiftene spres videre gjennom rogn og larver, og kan miljøstoffer ødelegge avkommets arvestoff?

      Om så, er det ikke da positivt at de store fiskene blir tatt ut?

      Kjekt med svar fra fagfolk og ikke fagsynsere.

      1. Author ImagePeter Andersen

        Det finns så vidt jeg vet ikke omfattende forskning på innhold av miljøgifter i rogn og yngel, men mengden miljøgifter per egg må være så begrenset at yngelen i praksis er nullstillt. Noen miljøgifter vil bli overført fra foreldre til egg/yngel, men en stor del vil bli værende i lever og filet. I teorien kan det være påvirkning av arvestoffet som du skriver, men sandsynligvis ville det da ha vært så mange misdannete fisk så “noen” hadde reagert. Jeg er bare tildels fagperson men viser hellere til NIFES som har publisert en rekke rapporter, for eksempel Sylvia Frantzen og Amund Måge: Utvidet kostholdsrådsundersøkelse for Bergen Byfjord 2009.

Comments are closed.