Livshistorier på nett


Norsk folkeminnesamling har ulike typer arkivmateriale lagt ut på nett. Her finnes alt fra svartebøker og trolldomssagn, til eventyr og livshistorier. De første livshistoriene ble samlet inn i 1964, og de foreløpig siste nå i 2014. Materialet er intet mindre enn en skattkiste!

I 1964 ble alle som var født før 1900 invitert til å skrive ned og sende inn minner fra hverdagslivet. De fikk noen temaer som de skulle fokusere på, som blant annet barne- og ungdomstid, skolen, giftermål, flyktningeliv, religiøse bevegelser, økonomiske og politiske spørsmål, helse, industrialisering og teknologi. Svar kom inn fra alle landets fylker. De individuelle bidragene er av svært varierende lengde. Noen er på et par sider, mens de lengste bidragene er på nærmere 300 sider.

Noen skribenter forteller om sine liv gjennom storpolitiske hendelser som for eksempel unionsoppløsningen, og andre gjennom kjente personer de har sett, som dronning Maud som red oppover til Holmenkollen, eller Edvard Grieg som passerte på fortauet. Hos de fleste skribentene står imidlertid hverdagshendelsene i fokus.

Mange har skrevet om det å reise, som påsketuren i 1901, turer til Amerika, eller misjonærvirksomhet i Afrika. Her er også fortellinger om store forskjeller mellom folk, den dypeste fattigdom, dødelige epidemier, den lange veien til doktor, og hvilken hjelp man fikk fra kloke koner i bygden. En gammel mann fra Troms, født i 1882, forteller om da han som liten gutt løp for å komme opp på fjellet og på veien tråkket ned i en otersaks. I syv timer lå han på bakken og ropte etter hjelp. Etter hvert kom en fisker til og hjalp ham ut av otersaksen, bar ham ned i båten og rodde ham til fiskerens mor, en kone som skribenten bestemt trodde kunne «mer enn sitt Fadervår». Foten ble bra etter et par uker, og han kunne snart løpe som før. Noe legehjelp var det ikke snakk om. Legen var tre sjømil unna, og man kunne ikke søke lege for så lite, mente han: «Vi måtte nok greie oss med de gamle kjerringrådene, og de var ikke så verst».

Men hva slags kilde er slike fremstillinger, og hva er de kilde til? Tilsynelatende er det «folkets egen røst», men så enkelt er det jo ikke. For alle minner er ikke dokumentert, og innskriverne får oppgitt noen bestemte temaer som styrer deres fremstillinger. Fortellingene er også etterkonstruksjoner, der noe er gjemt, og annet glemt. Det betyr ikke at materialet er verdiløst eller gir et rent idealbilde av «gamle Norge». For i og med at her også er fortellinger fra de fattigste kår, om mangel på mat og varme klær, og om fulle fedre og barnearbeid, gir fortellingene et mer realistisk bilde, basert på subjektive erfaringer.

Materialet er kilde til skribentenes liv, men også til noe større enn det. Sammenholdt med andre kilder, og med refleksjoner rundt materialets begrensninger, tilbyr minnematerialet et innenfraperspektiv på en rekke tematikker. Materialet ligger der som en skattkiste, tilgjengelig for forskere og studenter, og også for deg som leser dette:

Her er inngangsporten!

Foto: Birkhaug & Omdal, Bergens Tidende

One thought on “Livshistorier på nett

  1. Author ImageHarald Bjerring

    Et svært spennende skattkammer for de som tør å åpne opp døren og å ta en tur inn i en verden som for mange virker fjern, men dog er så nærm. Viktig og at de som er unge i dag lærer om vår nære historie og forstår de i historisk tid raske forandringer vi er en del. Kunnskap og innsikt vil være til hjelp for de endringer som vil måtte komme og de valg vi vil måtte ta.
    Mulig og en inspirasjon til å finne ut hvem vi egentlig er.

Comments are closed.