Når bakken synker sammen


Vann og olje i stein under bakken er med å bære vekten av fjellet over seg. Om vi tapper ut væsken, kan konsekvensene på overflaten bli dramatiske.

Bildet overfor ble tatt i Long Beach litt utenfor Los Angeles, på et tidspunkt da bakken over store områder sank opptil mange desimeter årlig. Nedsynkingen var relatert til produksjon av olje fra et reservoar under byen. Før prosessen ble stoppet, hadde bakken på det meste sunket nesten 10 meter, og et område på over 60 kvadratkilometer hadde sunket med mer enn en halv meter. Tilvarende problemer oppstår verden over ved produksjon av grunnvann så vel som olje. Er slik nedsynking alvorlig, og hva kan gjøres for å motvirke det?

For å forstå hva som forårsaker nedsynking, må vi tenke over hva som skjer om vi prøver å trykke sammen stein med små porer fylt av en væske, la oss si vann. I utgangspunktet er både veggene til porene og vannet i ro. Om vi nå presser hardt på steinen, for eksempel ved å flytte den dypt under bakken, vil veggene i porene bli trykket sammen. Mindre porevolum vil gi mindre plass til vannet, så dette må enten flytte seg, eller trykke tilbake mot veggene for å beholde plassen sin. Dypt under bakken er den omliggende steinen óg trykket sammen av det overliggende fjellet. Det begrenser mulighetene forvannet til å bevege seg, og vannet må derfor presse tilbake mot veggene, og slik være med på å bære vekten.

Om vi borer en brønn i fjellet, forstyrrer vi likevekten og gir vannet muligheten til å strømme ut avsteinen. Vekten av det overliggende fjellet er imidlertid mer eller mindre den samme, så med mindre vann til å presse mot poreveggene, må belastningen tas av steinen selv. Alt etter hvor sterk steinen er, kan denne synke noe sammen før en ny likevekt er nådd; eksempelvis er sand- og særlig kalkstein utsatte, mens hardt fjell som granitt tåler mye. Den opplagte metoden for å motvirke nedsynking er å ikke tappe ut væske, men heller bytte den ut med en annen væske, og slik beholde mye av trykket mot poreveggene. Ved produksjon av olje, har vanninjeksjon, som er mye brukt for å øke utvinningsraten, den gunstige bieffekten å motvirke nedsynking. Det var slik problemene i Long Beach ble løst, og dette var også en del av løsningen da Ekofiskfeltet i Nordsjøen opplevde stor nedsynking på 1980-tallet. På Ekofisk så en seg i tillegg nødt til å jekke opp plattformene med 6 meter for å sikre tilstrekkelig klaring til sjøen.

Om vi i stedet for olje ønsker å tappe grunnvann, er ikke bytte av væsken en brukbar løsning, da risikerer vi å forurense drikkevannet. For store byer med vannkilder rett under seg, kan dette gi betydelige problemer: Grunnen under Mexico by har sunket ca. 10 meter det siste århundret, og nedsynkingen har utløst ytterligere utfordringer i form av forskyvninger i grunnen som gir skade på bygninger. Venezia har et enda mer prekært problem: Byen synker stadig som en følge av bl.a. tapping av grunnvann, og siden den allerede ligger på havnivå, øker dette flomfaren.

Dessverre er det ingen enkle løsninger når nedsynkingen skyldes tapping av grunnvann: Ideelt sett bør vannet hentes fra andre kilder, men slike er ofte ikke lett tilgjengelige. Alternativet blir å tilpasse bygninger og infrastruktur til å tåle nedsynkingen, men dette er verken enkelt eller billig.

One thought on “Når bakken synker sammen

  1. Author ImageSwidd Marlon

    Du får meg til å tro at moder jord er ei kompromissløs, hevngjerrig hurpe.

Comments are closed.