Oppskriften på fiskelykke


Author:

Author ImageKeno Ferter

Truer fritidsfiskere fiskebestandene? For å sikre fiskelykken for framtidige generasjoner er det viktig å forstå hvordan fritids- og turistfisket påvirker fiskebestandene i kystsonen. Det er lettere sagt enn gjort.

Det å dra ut med båten tidlig på morgen når tåken letter og solen kikker over horisonten er noe av det beste jeg vet. Når sluken raser ned i dypet og det napper etter kort tid, er opplevelsen perfekt. Denne følelsen deler jeg – ikke bare med noen få – men med flere hundretusen andre fritidsfiskere i Norge. I løpet av ett år drar en av tre nordmenn minst én gang på sjøfisketur. I tillegg har turistfiske i sjøen blitt stadig mer populært de siste årene.

Nå er forskerne bekymret for at dette kan gå utover fiskebestandene i kystsonen. For hvor mye fisker egentlig kameratflokken på tur, pensjonisten, den lidenskapelige sportsfiskeren og de tyske bobilturistene? Og tar de vare på fisken, fileterer og fryser de den ned? Eller blir fangsten fotografert og sluppet tilbake i sjøen; forhåpentlig i god form? Uten pålitelige anslag på fangstene fra norske fritids- og turistfiskere er det umulig å gi gode råd om hvordan vi skal forvalte fiskebestandene langs kysten.

I 2009 kartla mine kollegaer på Havforskningsinstituttet fangstene fra turistfiskere som bor i rorbuer og andre organiserte turistfiskeanlegg. De kom frem til at turistene totalt tok i land rundt 3 300 tonn fisk; halvparten torsk. Til sammenligning fisket yrkesfiskere rundt 25 000 tonn kysttorsk i 2009. En annen studie gjennomført av Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet viser at praksisen med “fang-og-slipp” er utbredt. Turistene slipper ut mer enn halvparten av fangsten av noen arter. Bare for torsk tilsvarer dette mer enn en million fisk hvert eneste år.

Når det gjelder fangsten tatt i det norske fritidsfisket, så vet vi svært lite om omfanget. Norges kystlinje er over 25 000 km lang, noe som gjør det utfordrende å gjennomføre landsdekkende spørreundersøkelser mens folk er ute og fisker. I motsetning til mange andre land, så har ikke Norge et lisenssystem for fritidsfiske i sjøen (slik vi har for jakt og for laksefiske i elver). Et slikt system kunne gitt en god oversikt over hvem og hvor mange som fisker hvert år. Det finnes imidlertid noen regionale studier, og de viser at norske fritidsfiskere kan stå for en stor andel av totalfangsten i kystsonen. Havforskningsinstituttets studie av hummerfisket på Sørlandet viser at fritidsfiskerne står for to tredjedeler av uttaket. Denne hummeren inngår ikke i den offisielle fangstberegningen.

Selv om fangsttallene er usikre og mangelfulle, så indikerer informasjonen vi har at fangstene fra både det norske fritidsfisket og turistfisket bør inngå i fangstberegningene. Pålitelige anslag på fangstene fra alle aktører gir grunnlag for å sikre en bærekraftig forvaltning av kystbestandene, noe som er viktig for at framtidige generasjoner kan ha samme gleden av å dra på fisketur som vi har i dag.

34 thoughts on “Oppskriften på fiskelykke

  1. Author ImageRick O'Shay

    Når det står tusenvis av polakker, litauere, latviere, vietnamesere m.fl. spredt rundt på hver eneste kai og under hver eneste bro, hver eneste dag, så er det klart at dette må få konsekvenser for den lokale fiskebestanden. Når disse folkene også tar opp alt de får på kroken, om det er små berggylter, rødnebb, blåskoll, eller andre småfisker, så bli konsekvensene enda større.
    Noe må gjøres før bestandene brytes ned og utryddes langs kysten.

    1. Author Imageterje hanssen

      Tåpelig innlegg.
      Det er norske yrkesfiskere som ødelegger fiskebestanden i fjordene, ikke polakker eller vitnamesere.

      1. Author ImageRick O'Shay

        Om du mener at det ikke har noen betydning at folk fisker opp alt av leppefisk og annen småfisk langs kysten, så er det vel DU som er tåpelig…

        1. Author ImageDag Hjermann

          Det som har betydning for leppefisken er leppefiskerne, og da mener jeg ikke polakker og vietnamesere. Oppdrettsindustrien har et svært forbruk av leppefisk som rensefisk, ca 25-30000 hver eneste dag. Og det meste er fisket. Muligens er det bærekraftig, men de har man nok ikke helt kontroll på.

          1. Author ImageRick O'Shay

            Joda, oppdrettsnæringen er noe svineri også på dette området. Men da hjelper det jo ikke noe særlig at folk star på brygger og fjell langs hele kyste og fisker opp I TILLEGG, eller?? …

    2. Author ImageVegard

      Blåskoll? Den må vere sjelden! Blir sikkert solgt dyrt på den asiatiske svartebørsen. Eller var det blåstål du meinte?

  2. Author Imagezinit

    lurer på hvordan de har tenkt å kontrollere fritidsfiskere og turister.. de finner vel på en metode som koster syke summer å tenke ut og som ikke er realistisk gjennomførbart som vanlig.

    1. Author ImageAdam Storlien

      Ekstra avgifter på fiskeutstyr kanskje? Hvem vet, vi skal sikkert betale avgift på tannbørster også for det kan skape svevestøv.

  3. Author ImageJamie smith

    Dette argumentet har de brukt før.Men som regel når det er kritik mot store fiskebåter,som tråler havet tomt.
    Er skeptisk til å skylde på fritidsfiske,som årsak til lav fiskebestand,ervel heller snakk om forurensning dårligere vannkvalitet,kombinert med forandringer i havet. De fant jo en sverdfisk langt oppe i en elv for ikke så lenge siden,det tyder jo på at det skjer store temperatur forandringer i havet.

  4. Author Imagehelge nygård

    Når man tenker på hva som blir dompet av ikke salgbar fisk, er det å starte i feile enden å skylde på fritidsfiskere.

  5. Author ImageJon Inge Teigland

    Hvor mye penger får en kystfisker for fisken han leverer?
    Jeg tipper på at det ikke er spesiellt mye.
    Så heller enn at det skal være en grense på hvor mye en fisketurist har lov til å eksportere, burde de heller være nødt til å kjøpe kvoter av lokale kystfiskere. Med pris omtrent det kystfiskerene ville fått for å levere samme fisk til et mottak.
    Dette ville sannsynligvis kun være småpenger for fisketuristene, men ville gitt kystfiskerene inntekter uten at de må jobbe særlig mye for å få dem.

  6. Author ImageAdam Storlien

    Som vanlig prøver de å skyve ansvaret over på hvermannsen. Ingen kommer til å få dårlig samvittighet av å dra opp en dopale i ny og ne.
    Skyld heller på trålerne og all fisken de dumper tilbake i havet. Skyld på herreløse garn som fanger fisk igjen og igjen. Skyld kanskje på fisketurister fra Tyskland i campingvogn som har 2 frysere med seg og vakuumpakke- maskin.
    Det finnes mye å skylde på, men ikke skyld på ærlige nordmenn som fisker litt av og til.

  7. Author ImageGösta Bäver

    att flera fiskebestånd och näringskedjor i havet har kollapsat måste även det vara fritidsfiskarnas fel. Aldrig fiskindustrin.

  8. Author ImageRoger Torgersen

    Forsøk på å Snikinnføre nye skatter og avgifter? kanskje man må ha statlige fiskekort snart. Man må jo finne nye plasser å sette opp bomstasjoner nå som alle veier snart har en, da er jo sjøen en naturlig plass å se til.

  9. Author ImageRonny Ellingsen

    direkte rekord-idiotisk inlegg. Industrifisket tar garantert 100000 ganger så mye fisk som turistene. Ferdig arbeid. Ingen tvil om hvor vi bør stramme inn.

  10. Author ImageDag Erik Tangedal

    Når man eventuelt får et tall på all fangst langs hele kystlinjen.hvordan skal det da reguleres.

  11. Author ImageArne Knudsen

    Hvis hobby fiskernes andel av totalfangsten utgjør en trussel for fiskerne ja da kan det ikke være mye fisk i havet. Vi eksportere fisk for tiden så det griner. Dette er tull fra ende til annen. Hobbyfiske er både matauke og helsebot.

  12. Author ImageKeno Ferter

    Det er flott å se at så mange er interessert i temaet og bidrar til diskusjonen. Jeg ser behovet for å fylle på med litt bakgrunnsinformasjon, siden det er en del åpne spørsmål og misforståelser. Når vi snakker om fritids- og turistfisket så forgår fiskeaktiviteten nesten utelukkende i fjordene og kystsonen. I motsetning foregår det kommersielle fisket både i kystnære områder og langt ute på havet.

    Kystbestandene kan være veldig forskjellige fra bestander som finnes til havs. Et godt eksempel er kysttorsk og skrei. Det finnes flere kysttorskbestander langs kysten. Disse bestandene er genetisk forskjellige, og mange av dem er veldig stasjonære. I motsetning til kysttorsken lever skreibestanden i Barentshavet mesteparten av året, men vandrer sørover til Lofoten for å gyte om våren. Kysttorsken var rødlistet i mange år, og kvoten for denne bestanden følger en gjenoppbyggingsplan, der kvotene er sterkt redusert. Skreibestanden derimot er på et rekordhøyt nivå, og kvoterådet i 2014 var 993 000 tonn. I innlegget mitt skriver jeg at turistfiskere fisket rundt 1600 tonn kysttorsk i 2009. Dette tilsvarer rundt 6,5% av den kommersielle fangsten av kysttorsk, men inkluderer ikke fangstene tatt av norske fritidsfiskere og fisketurister som ikke bor i organiserte turistfiskeanlegg som for eksempel bobilturister. Det er derfor viktig at vi får en oversikt over hva som faktisk blir fisket i kystsonen. At de kommersielle fangstene i Barentshavet er mye større enn fangstene i fritidsfisket er utvilsom, men dette fiskeriet blir forvaltet separat fra det som foregår langs kysten.

    Forskere fra Norge er medlemmer i en arbeidsgruppe under Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) som utvikler metoder for å estimere fangster i det marine fritidsfisket. En av de mest effektive metodene som har blitt testet i mange andre land er en landsdekkende spørreundersøkelse via telefon koblet med en frivillig fangstrapportering via dagbøker for et representativt utvalg av fritidsfiskere. En slik undersøkelse er resurskrevende men vil kunne levere pålitelige anslag på fangstene i Norge. Dette er viktig for å følge sårbare bestander i kystsonen. Når det gjelder konsekvensene så er det opptil myndighetene hva slags reguleringer som kan være nødvendige, og ikke minst hvilke som er hensiktsmessige. For eksempel har det blitt innført hummerreservater langs kysten. Disse områdene er ofte små, og har derfor en relativ liten påvirkning på fiskemulighetene til hver eneste fritidsfisker. Likevel er det stor positiv effekt på hummerbestandene, fordi det er flere og større hummere i reservatene, slik at reservatene kan være en slags eggkilde for tilstøtende områder.

    Jeg håper at dere fikk svar på det meste!

    1. Author ImageRaymond Stordal Nielsen

      Det er sikkert mange som kan ha det morro med å rapportere fiskefangst i ny og ne uten å engang ha satt sine fingre i en gjelle…

    2. Author ImageHelge Moe

      Hei.
      For moro skyld bokførte jeg alt jeg fisket i et år, 2010.
      Både sjøfisk og ørret i ferskvann. Noterte fangst, tid, sted og redskap.
      Det ble ca 90 kg, derav 15 kg ferskvannsørret. Det meste gikk til eget konsum, resten t8il naboen. Jeg er over gjennomsnitt interessert i å fiske.
      Av sjøfisk var ca 50 prosent lyr og resten delt på torsk og sei. Jeg praktiserer ikke fang og slipp. Har jeg bruk for fisk fisker jeg. Ellers lar jeg det være. Fryser nesten ikke ned noe.

  13. Author ImageMartin Olsen

    Kanskje Havforskningsinstituttet skulle laget en webside beregnet på hobby-fiskere. Noe lignende Ebird, som er laget for fugle-kikkere.
    Der man registrerer seg, og så fører opp hva, hvor, og når man har fanget noe. Også hva man har beholdt, og hva man har sluppet fri.

    Kan ha diverse små premier for å sikre høyere interesse.

    Det ville kanskje ikke gitt solide tall, men man ville fått en god indikasjon på omfang. Og informasjonen vil bare bli bedre etter hvert som interessen vokser.

    1. Author ImageKeno Ferter

      Takk for innspill!
      Det er faktisk en veldig god idè for å skape interesse og bevissthet! Det finnes allerede noen apper der sportsfiskere kan rapportere sine fangster. Utfordringen er som du sier kvaliteten på dataene. Selv om det kan være mulig å hente inn flere tusen fangstrapporter på denne måten (til og med helt gratis), så er det ofte de mest interesserte som registrerer fangstene sine. De fanger ofte mye mer enn en som bare fisker en eller to ganger i året. Når man begynner å ekstrapolere så kan det føre til et overestimat av fangsten. Det samme gjelder når fiskerne ikke registrerer nullfangstene sine. Alle vil jo helst registrere den største fisken eller fangsten de har fått. Når man utelukker nullfangster kan det igjen føre til et skjevt bildet. Så når det gjelder datainnsamling så må vi tenke litt mer om hvordan vi kan bruke slike apper i framtiden. Men når det gjelder å skape interesse for forskingen på temaet, og for å vise at det kan være gøy å registere fangstene sine, er slike apper helt utmerket! I tillegg er jeg rimelig sikker på at elektronisk fangstrapportering via nettet kommer til å bli mer og mer populært, og vil bli et viktig verktøy for forskningen i framtiden!

  14. Author Imageterje hanssen

    Å skylde på fritidsfiskeren at fisken blir borte i fjordene våre, er å begynne i feil ende som det heter.
    Yrkesfiskerne må ikke prøve å fraskrive seg skylda for at fiskebestanden reduseres i de nære fjordene. Det lystres vilt i de mange fjordene i Norge
    av nettopp yrkesfiskerne.
    For eksempel kan det nevnes det som blant annet skjer på Sotra i den lille Kolltveitfjorden. Her lystres det i hele sommerhalvåret etter makrell, sies det. Faktum er at at de store nøtene soper til seg all fisk. Fisken som de ikke vil ha, dumpes og forurenser fjorden, Dette er miljøkriminalitet av verste sort, forurensing og tømming av fjorden for fisk. Det er ikke fisk igjen til fritidsfiskeren.
    Så begynn i rette ende. Yrkesfiskerne biter seg selv i halen og ødelegger den lille gleden fritidsfiskeren har hatt ved å fange et par fisk til sin hverdagsmiddag.

  15. Author ImageUlf Schjølberg

    Idioti er idioti om det kommer fra “forskere” eller ikke. Hobby fiske har neppe mer en 0,01 % innvirking på fiskebestanden, kanskje mindre.

  16. Author ImageTony Eikelmann

    Ja her er det bare å innføre mere byråkrati. La oss regulere alt som vi kan regulere. Snarest anbefaler jeg at vi regulerer bruk av hue på enkelte personer. Dette er så hinsides alt at en nesten skulle tro at det var noe galt med denne personen.

  17. Author ImageFrank

    Ikke hobbyfiskere, ikke turister, men Yrkesfiskerne tømmer havet og fjordene. Det er et utrulig høyt tall av norske fiskebåter. Trålere, Linebåter, snurpere osv som 24 timer i døgnet tømmer havet og fjordene. Dette ser vi daglig, vi som bor på kysten.
    Hørt fra folk som jobber på norske fartøy, at det fiskes over kvotene og leveres noe til eget mottak og resten til andre.
    En må få øynene opp for sannheten.

  18. Author ImageSvein Gustav Hoff

    Jeg lukter unødig byråkratisering… Det er da vel nok fisk i sjøen til at vi skal slippe å innføre et lisenssystem på matauk? Det er allerede reguleringer på hvor mye turister kan ta med seg hjem fra fiske her i landet. Det er ikke så voldsomt mye det er snakk om, synes jeg å huske, men hvis det er noe som burde begrenses ytterligere får heller turistene ta støyten mener nå jeg.

  19. Author ImageØyvind Strand

    Selvfølgelig skal allemannsretten gjelde på kystfiske også som alt annet man kan høste av naturen. Det utspillet til havforskningen med obligatorisk fiskekort for og kunne begrense fritids fiske til fordel for yrkesfiskere er ett hån mot allemannsretten og ett påfunn for og få fjernet allemannsretten til og fiske eller høste av kystens grøde. Det er ikke vi som benytter våres kulturarv og almannsretten til fiske som skal straffes for høye fiskekvoter og organisert fisketurisme.

  20. Author ImageØyvind Strand

    I 2008 ble det fisket over 2 000 000 tonn villfisk, altså 7 ganger mer kjøtt fra villfisk en fra landbruk og det uten supsidier.
    Beholder vi fisken selv, kan hver nordmann spise over 1 kg fisk hver dag.
    Her er ikke innlandsfiske/fritids fiske/sportsfiske/ oppdrets fisk tatt med.

    Det var i 2010
    Nå tar det kommersielle fisket enda mer opp fra havet og vi små-fiskere og sportsfiskere og hobbyfiskere har fått restuksjoner på fiskeredskap, fangst, minstemål
    og salg.
    Var ikke dette kystkulturarven fra våre aner og var ikke dette en del av allemannsretten til det Norske folk……

Comments are closed.