Personlig egenskap: Tålmodighet


Author:

Author ImageSiv Lauvset

Takket være 350 000 halvlitere kan jeg endelig få svar på spørsmålet.

All forskning er avhengig av data. Hvilke data som blir brukt er avhengig av hva slags data som allerede finnes, planer for gjennomføring av ny datainnsamling og ikke minst hva spørsmålet er.

Ingenting er sterkere enn sitt svakeste ledd, og tilsvarende får man ikke gode forskningsresultat uten gode data. Derfor må alle data, og spesielt målinger kvalitetskontrolleres.

I min forskning ønsker jeg å bruke målinger til å tallfeste hvor mye menneskeskapt karbon som finnes i havet og hvor mye havets surhetsgrad (pH) har endret seg på grunn av menneskeskapte CO2-utslipp.

Dette er utfordrende av flere grunner. For det første utgjør den menneskeskapte mengden karbon i havet bare en brøkdel av den totale mengden. I tillegg er det store variasjoner mellom natt- og dagmålinger, og også mellom sommer- og vintermålinger. Alt dette gjør det utfordrende å tallfeste de menneskeskapte endringene.

For å gjøre situasjonen enda vanskeligere så har vi ganske få målinger av karboninnholdet i havet. For å observere havet under overflaten må vi reise ut med båt og samle inn prøver – en halvliter hav om gangen – som deretter må analyseres i laboratoriet. GLODAP er det største settet med karbon-data fra havet, og inneholder målinger fra 350 000 slike halvlitere over 40 år. 350 000 datapunkt er mye og datasettet gir oss relativt god oversikt over verdenshavene, men fordelt over 40 år og alle havdyp så sier det seg selv at det er langt mellom hver måling.

Derfor er det strenge kvalitetskrav for målingene i GLODAP. Alle målingene blir evaluert slik at målefeil og usikkerheter i kalibrering og utvikling av nye instrumenter og metoder i løpet av de siste 40 årene blir fjernet.

Vi gjør dette ved å sammenligne målinger i dyphavet fordi dypere enn 2000m finnes det ennå ikke menneskeskapt CO2. Derfor bør to målinger gjort på noenlunde samme sted ha samme verdi innenfor måleusikkerhetene. Hvis de ikke har samme verdi, så har vi metoder for å finne ut hvilken måling som er feil sånn at den enten kan fjernes eller korrigeres.

Etter hvert som vi samler inn nye data må GLODAP oppdateres. De siste to årene har jeg, sammen med en rekke andre forskere fra Norge, Europa, USA og Japan, jobbet med å kvalitetskontrollere data for en ny versjon av GLODAP. Det har vært to år med hardt arbeid, mye frustrasjon, en del feilskjær og litt krangling innimellom. Det har vært tidkrevende arbeid som har krevd stor tålmodighet, men resultatet er uvurderlig. Nå har vi et høykvalitets datasett med bra nok dekning til at vi kan forske på endring i havets surhetsgrad som følger av menneskelige CO2-utslipp. For første gang har vi også observasjoner fra Arktis som er et veldig viktig og spennende område for forskning på havforsuring.

GLODAP kommer nok til å bli veldig mye brukt i årene som kommer. Personlig skal jeg endelig få svar på spørsmålet mitt om å tallfeste pH-endringen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *