Profesjonelle proteiner


Vi er helt avhengige av å få i oss proteiner gjennom mat og drikke, men visste du at det kan være store forskjeller mellom ulike typer proteiner? Proteiner gir nemlig ikke bare næring og energi, de kan også inneholde korte sekvenser av aminosyrer som kan ha nesten magiske effekter på kropp og helse.

Proteiner er bygget opp av kjeder av aminosyrer, og rekkefølgen av aminosyrene bestemmes av genene i cellen som lager proteinene. Det finnes flere hundre typer aminosyrer, men kun 20 aminosyrer blir brukt for å bygge proteiner. Ved å kombinere disse 20 aminosyrene på ulike måter så lages det forskjellige proteiner i for eksempel fisk, bakterier, planter og kjøtt, der rekkefølgen av aminosyrene bestemmes av genene til organismen.

Peptider er små proteiner som består av noen ganske få aminosyrer, ofte bare to eller tre aminosyrer som er bundet sammen. Når vi spiser proteiner, så må de brytes ned til korte peptider i magen før de kan tas opp i blodet og fraktes rundt kroppen. Litt forenklet kan man si at jo kortere peptidene er, jo raskere tas de opp i blodet. Og det er her det blir spennende: nå har det oppstått et eget forskningsfelt innenfor det som heter bioaktive peptider, dvs peptider som har egenskaper utover å være et næringsstoff.

Proteiner kan inneholde flere korte sekvenser av peptider som har direkte effekter på for eksempel regulering av vekst av kreftceller og betennelsesprosesser. Det pågår mye forskning på slike bioaktive peptider fra ulike proteinkilder nå, og forskere har allerede identifisert flere sekvenser som ser lovende ut basert på studier i cellekulturer og dyremodeller. Det er særlig effekter av bioaktive peptider på blodtrykksregulering, immunforsvaret, kreft, smerterespons og kolesterol som er studert.

Det er spennende å tenke på at mat eller komponenter fra mat kanskje i fremtiden kan brukes til behandling eller hindre utvikling av sykdommer som høyt blodtrykk og diabetes. Peptider som kan virke blodtrykksregulerende er funnet i blant annet yoghurt, egg, ost, fisk, soya, brokkoli, korn, ris og kumelk, og peptider som ser lovende ut for å hindre utvikling av diabetes er oppdaget i melkeprodukter, fisk og ris. Dette kan bety at et variert kosthold er enda viktigere enn vi har trodd. De fleste nordmenn varierer mellom svært få matvarer i det daglige, og går dermed kanskje glipp av viktige peptider som kan være nødvendig for å holde kroppen sunn og frisk.

I dag satses det mye penger på å bygge opp kunnskap og industri rundt produksjon av peptider som kan ha helsemessige effekter. Siden korte peptider tas direkte opp i blodet uten å endres, så betyr det at man kan skreddersy peptider som har ønskete virkninger på prosesser i kroppen. Ved å produsere peptider industrielt så kan man også utnytte gode proteinkilder som tidligere ble sett på som avfall, slik som fiskeslo og avskjær fra kjøttindustrien, og bruke disse til menneskemat. Særlig ser det ut til at fiskeproteiner og fiskepeptider har mange gunstige helseeffekter.

Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssjukehus ligger i fronten av forskningsfeltet for utprøving av bioaktive peptider, og i samarbeid med fiskeri- og havbruksindustrien i regionen vår utvikles nødvendig kompetanse for å optimalisere produksjonen av proteiner og peptider fra fisk og andre marine organismer. I løpet av de nærmeste årene skal vi lære mye om hvorvidt fiskepeptider kan påvirke risikofaktorer for hjertekar-sykdom, diabetes og muskelsvinn, og hvilke peptider som er de beste for de av oss som ønsker å øke muskelmassen og styrken.

I fremtiden kan vi kanskje ta vår daglige dose av “profesjonelle proteiner” for å holde oss friske eller for å behandle sykdommer. Foredling av fiskeproteiner og produksjon av spesialdesignete peptider ser ut til å kunne bli en milliardindustri, kanskje på linje med fiskeoljer og omega-3 fettsyrer, og det blir spennende å se hva forskere og industripartnere kan klare gjennom gode samarbeidsprosjekter i fremtiden.

Bilde: Lotus Head from Johannesburg, Gauteng, South Africa – sxc.hu, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=134585

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *