Rekordlavt antall saker i Høyesterett i 2014


I 2014 behandlet Høyesterett et rekordlavt antall saker. For Høyesterett har det å redusere saksmengden lenge vært en viktig målsetning. Dette har blitt gjennomført ved at trivielle saker har måttet vike for de mer juridisk prinsipielle og rettslig tvilsomme sakene. Den reduserte saksmengden har sørget for at Høyesterett i større grad har kunnet konsentrere seg om sin hovedoppgave: Å arbeide for rettsavklaring og rettsutvikling.     

Kun 105 saker slapp gjennom Høyesteretts ankeutvalg i 2014. 104 saker ble behandlet av fem dommere i avdeling, mens én sak ble behandlet av elleve dommere i storkammer. Dette var den svært prinsipielle saken om kapitaliseringsrentefoten som jeg tidligere har skrevet om i innleggene Politisk viktig sak i Høyesterett og Høyesterett har sparket ballen over til lovgiver i viktig erstatningssak.

Saksmengde

Årlig saksmengde i Høyesterett Kilde: Databse for dommeradferd i Norges Høyesterett (Klikk for større bilde)

Årlig saksmengde i Høyesterett
Kilde: Database for dommeradferd i Norges Høyesterett
(Klikk for større bilde)

Saksmengden i Høyesterett har minket over tid. Mengden saker gikk spesielt ned i 1995 etter to-instansreformen da Høyesterett gikk fra å være første til andre ankeinstans i straffesaker. Dette ga Høyesterett makt til selv å velge hvilke straffesaker de skulle behandle. Den samme makten hadde Høyesterett fra før i sivile saker. Dermed har det siden 1995 blitt tøffere å få en anke gjennom til Høyesterett. Men aldri har det vært like tøft å få gjennom en anke som i 2014.

En slik streng “siling” av saker er viktig for at Høyesterett skal ha tid til å behandle de virkelig viktige sakene, og dermed for målsetningen Høyesterett har om å arbeide for rettsavklaring og rettsutvikling. De juridisk prinsipielle og rettslig tvilsomme sakene skal få en tydelig avklaring, og Høyesteretts avgjørelser i disse sakene skal stå som eksempler for løsningen av fremtidig liknende saker.

Dissenssaker

Årlig dissens i Høyesterett Kilde: Database for dommeradferd i Norges Høyesterett (Klikk for større bilde)

Årlig andel dissenssaker i Høyesterett
Kilde: Database for dommeradferd i Norges Høyesterett
(Klikk for større bilde)

At Høyesterett de siste tjue årene har behandlet færre, men desto mer prinsipielle og rettslig tvilsomme saker, gjenspeiles i andelen dissenser over tid. I dissenssaker er dommerne uenige med hverandre i hva som er den riktige løsningen av saken. Andelen dissenssaker økte fra én av ti saker på åttitallet til tre av ti saker på slutten av nittitallet etter to-instansreformen. Deretter har andelen dissenssaker årlig utgjort omtrent én av fem saker.

I 2014 var dommerne var uenige med hverandre i nitten av de totalt 105 sakene. Det var dissens i tretten av de totalt 59 sivile sakene, mens det kun var dissens i seks av de totalt 46 straffesakene. At det er mer dissens i sivile saker enn i straffesaker skyldes nok at dissenser i Høyesterett er knyttet til grunnleggende konflikter mellom dommerne i synet på stat og individ, internasjonal rett og menneskerettigheter, hvilket oftere vil være tema i sivile saker.

Storkammer eller plenum?

Høyesterett tok i 2014 seg ekstra god tid til å behandle saker. Dette er en naturlig konsekvens av rettsbilde de siste tiårene har blitt mer uoversiktlig, og at Høyesterett de siste tyve årene har behandlet flere krevende saker. Derimot ble ingen saker ble i 2014 vurdert som viktige nok til å bli behandlet av alle dommerne i plenum. Den viktigste saken i fjor ble behandlet av elleve dommere i storkammer.

Dette handler nok også om saksbehandlingstid. Storkammersaker bryter ikke opp det daglige virke i Høyesterett slik plenumssaker gjør. Når elleve dommere behandler en sak i storkammer, er det fremdeles nok dommere igjen til å behandle en vanlig avdelingssak.