Russiskstudenter i den digitale tidsalder


Author:

Author ImageMartin Paulsen

Internett har åpnet dører til Russland for studentene, men den digitale teknologien kan også gi dem litt ekstra hodebry når de skal lære seg å skrive russisk.

Hverdagen har endret seg dramatisk på de siste 25 årene for den som ønsker å studere russisk. Borte er jernteppet som tidligere gjorde det vanskelig for studentene på norske universiteter å møte mennesker med russisk som morsmål. Fortsatt må man ha visum for å besøke vårt største naboland, men globaliseringen har bidratt til å presse ned prisene også på reiser østover. Nå møter vi som underviser russisk ofte norske studenter som har tilbrakt mye tid i Russland før de i det hele tatt begynner på universitetet. Den samme mobiliten har også gjort at det er mange av våre studenter som har en mor eller far fra russisktalende områder.

Samtidig har utbredelsen av digital kommunikasjon og Internett gjort at man kan se rett inn i den russiske medievirkeligheten fra hybelen på Fantoft. Du kan høre russisk radio til frokost, oppdatere deg på russiske nettaviser på Bybanen, og chatte med dine Moskva-venner via Facebook eller VK fra lesesalen. Et glimrende utgangspunkt for å lære språket!

Det er likevel en liten hake. For Internett og digitale verktøy har stort sett blitt utviklet i engelskspråklige omgivelser og er ikke alltid like godt tilpasset andre alfabet eller skriftsystemer. Det betyr at mens det gjerne tar kortere tid å lære det kyrilliske alfabetet enn det mange tror, så er terskelen desto høyere for å komme i gang med den russiske chattingen.

Et problem er knyttet til maskinvaren: de bærbare eller stasjonære datamaskinene, nettbrettene eller mobiltelefonene. Utstyr kjøpt i Norge er i utgangspunktet ikke tilrettelagt for å skrive russisk med, så studentene må finne måter å håndtere dette på. Det er ikke spesielt komplisert på de nyeste smarttelefonene, hvor tastaturet endres ved hjelp av noen innstillinger i telefonoppsettet.

Verre er det på laptoper. Man kan endre innstillingene også der, men de bokstavene som vises på det fysiske tastaturet forblir de samme. Hvordan kan man vite hvilken bokstav som dukker opp når man trykker på en norsk “h”? Det finnes hjelpeløsninger i form av gjennomsiktige kyrilliske bokstavlapper man kan klistre på tastene, men disse har en tendens til å falle av. Så i tillegg til å lære seg russisk skjønnskrift bør dagens russiskstudenter tilegne seg touchmetoden for russiske tastatur.

Et annet problem er knyttet til programvaren. Noen ganger sitter man på maskiner hvor man ikke har adgang til å endre på tastaturoppsettet. Andre ganger kan det vise seg at det epostprogrammet man selv bruker ikke kommuniserer godt med mottakerens program, og meldingen kommer fram som en rekke spørsmålstegn heller enn vakre kyrilliske bokstavrekker.

I slike tilfeller kan det være en løsning å bruke en variant av det russerne kaller translit — å skrive russisk med latinske bokstaver (og arabiske tall). Ideelt sett bør altså våre studenter, for å kommunisere vel med russere i dag, også lære seg å skrive russisk ved hjelp av det latinske alfabetet. Og det attpåtil med en skrivemåte som mangler normering og ofte kan framstå som ganske kaotisk.

Heldigvis handler russiskstudiene ved UiB nettopp om dette — å studere språket i en kulturell kontekst hvor verbenes bøyningsparadigmer får selskap av kunnskap om Russlands kulturelle og politiske, men også teknologiske utvikling.

Godt nytt akademisk år!

[På bildet vises baksiden av den russiske smarttelefonen Yotaphone. Telefonen kjennetegnes ved at den har to skjermer. På forsiden en vanlig telefonskjerm, på baksiden en skjerm med elektronisk blekk. (Bilde ved gilipollastv)]