Skog, hva skal vi med den?


Skog har et enormt potensiale til å redusere klimagassutslippene, men det gjelder først og fremst tropisk skog fordi varmt klima gir raskere vekst og dermed raskere og større karbonopptak fra atmosfæren. Avskoging i tropene har derfor en mer negativ klimaeffekt enn andre steder. Regjeringens innsats for å redusere avskoging og øke nyplanting i tropene kan således være et mer effektivt klimatiltak enn å plante ny skog i Norge.

Gjennom klima- og skogsinitiativet har Norge tatt en ledende rolle internasjonalt og bevilget 15 milliarder kroner til FNs REDD-program Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation, som fokuserer på å redusere karbonutslippene ved å redusere avskoging og skogforringelse. Klimagassutslipp fra slike prosesser i utviklingsland utgjør i dag ca 15 % av de årlige globale utslippene. Å stanse eller redusere avskoging og skogforringelse er et av de raskeste og mest kostnadseffektive tiltakene for å imøtegå klimaendringene. REDD kan i så måte tilby utviklingsland kompensasjon for å bevare og øke naturlige skogsarealer. Regjeringen vil bl.a. at «skog skal ha en mer sentral plass i fremtidige internasjonale regelverk for klimatiltak, sørge for at skogforvaltning og bærekraftig skogsbruk blir viktigere elementer i norsk bistandspolitikk, og prioritere tiltak som har positiv effekt for å motvirke klimaendringene og positiv eller akseptabel effekt for bevaring av biologisk mangfold og andre viktige miljøverdier».

image722

Trær lagrer store mengder karbon, men noen trær lagrer mer enn andre, som her i California hvor vi finner disse store redwood-trærne. Det tok nybyggerne knappe 100 år å hogge ned nesten alle disse store trærne.

Men hva som faktisk blir regnet som skog er helt avgjørende for suksessen av REDD. Skal oljepalmeplantasjer defineres som skog? Det mener både EU og Indonesia; begge parter har store økonomiske interesser i disse plantasjene og FNs vide definisjon av skog gjør dette mulig. Disse plantasjene blir til ved at man ødelegger naturlig regnskog med høyt biologisk mangfold. Indonesia vil altså både ha REDD-penger og fortsette med tømmerhogst og plantasjer i tropisk regnskog; i realiteten en subsidiering av raseringen.

DSC_0195

I sør brukes skogen fremdeles aktivt som utmarksområde, som her i Nepal hvor en bonde sanker løv fra trærne til dyrefôr. I folkerike områder blir det fort konflikt mellom skogsutnyttelse og skogsbevaring.

Skogens evne til å fange opp karbon fra atmosfæren er også bakgrunnen for at Miljødirektoratet foreslår å plante minst en million dekar ny skog på Vestlandet og i Nord-Norge. Det aller meste av karbonet i skogene våre er lagret i jordsmonnet og ikke i den levende biomassen (bare 16 %, mot 50 % i tropene). Dette fordi mykorrhiza, eller sopprot, sørger for å binde mye karbon i bakken. Ny forskning viser at mykorrhiza er mye viktigere enn det vi trodde for biomasseproduksjon. For hvert gram skogsjord så finnes det 200 meter med soppmycel! De boreale skogene lagrer enorme mengder karbon (60 % av det på landjorda), mye takket være soppen i disse skogene. Ved moderne skogsdrift frigjøres mye av dette karbonet.

P1130538

Flatehogst frigjør mye karbon både fra jordsmonn og fra hogstavfall, særlig i boreale områder. I Norge regner man 10-20 år med karbonutslipp etter flatehogst og 30-45 år hvis man først hogger vekk løvskog for å plante. I denne perioden har man altså et negativt klimaregnskap. Her fra flatehogst av en innført furuart i sørvest-Australia.

Det er derfor et paradoks at Miljødirektoratet oppfordrer til storstilt og fullsubsidiert planting av sitkagran, en innført art, i de områdene der sitkagrana har størst spredningspotensiale, samtidig som både Miljødirektoratet, fylkeskommuner, kommuner og privatpersoner bruker millionbeløp for å fjerne arten og forhindre videre spredning. De nye skogplantingsplanene vil ha en negativ klimaeffekt frem mot 2050 og vil ikke bidra til Norges forpliktelser om å nå to gradersmålet.

DSC_0574

Sitkagran er plantet ut over store arealer på Vestlandet. Den trives godt i det milde kystklimaet vårt. Arten kommer egentlig fra vestkysten av Nord-Amerika der den gjerne blir 50-70 m høy. Treet vokser raskt og setter kongler tidlig, kun etter 5-10 år.

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *