Stress skader fosteret


Lekeplasser av myk gummi og overvåkningskamera på barnerommet. Vi sikrer barna våre med alskens moderne hjelpemidler. Men hvordan beskytter vi barnet mens det ennå er i magen?

Fosterstadiet er en sensitiv periode av livet. Mye skal skje på kort tid og prosessen fra eggcellens første deling til dannelse av hjerte, lymfer, nyrer og hjerne er kompleks.

Utviklingen blir delvis bestemt av arveanlegget og delvis av miljøet. Det første får du ikke gjort noe med. Den siste biten derimot – her spiller du selv og partneren din en viktig rolle.

Stress påvirker programmeringen av fosteret

Når mor reagerer fysiologisk på stress, øker fosterets nivå av stresshormonet kortisol. Forskning viser at dersom mors fysiologiske stressresponser varer over tid, kan fosteret utvikle færre nerveforbindelser i hjernen. Dette gjelder særlig områder som er viktig for hukommelse, tenking, planlegging, oppmerksomhet og selvdisiplin.

Stress påvirker også immunsystemet hos fosteret, og gjør barnet mer mottakelig for infeksjoner etter fødselen. I tillegg er stress i svangerskapet en risiko for fødselskomplikasjoner, prematur fødsel og lav fødselsvekt.

Partneren tar knekken på gravide og barn

Mens god støtte fra kjæresten under graviditeten demper stress, er konflikter en viktig kilde til stress. Dårlig samlivskvalitet i svangerskapet gjør at nivået av stresshormoner skyter i været og reduserer kroppens evne til å bekjempe virus.

En fersk undersøkelse av mer enn 90 000 gravide kvinner i Norge viste at de som var utilfreds med partneren hadde dobbelt så høy risiko for å få en infeksjonssykdom under svangerskapet enn de mest tilfredse.

Og det er ikke bare den vordende mor som blir påvirket av et usunt parforhold. Barn av kvinner som hadde en stressende graviditet og dårlig samliv med partneren fikk nemlig også flere infeksjonssykdommer og ble oftere syke, enn barn av de mer tilfredse kvinnene.

Det beste er å stresse passelig mye

Men stress er ikke bare stress – det kan også føre noe godt med seg. Stresshormoner aktiverer hjernen, skjerper oppmerksomheten og mobiliserer ekstra energi. Sånn sett er stressreaksjoner nyttige for å løse problemer, og av og til for å overleve.

Når du klarer å mestre stressende situasjoner, avtar også stressreaksjonene. Kortvarig håndterbart stress gir erfaringer som gjør oss i bedre stand til å mestre utfordringer og stress. På grunn av bestemte buffermekanismer i morkaken blir heller ikke fosteret skadet av moderat kortvarig stress.

Da er det verre med kronisk stress, slik som den daglige anspentheten som skyldes et ekteskap som skranter. Stadig grubling over de samme problemene uten utsikt til en brukbar løsning er en potensielt skadelig prosess som er verdt å ta på alvor.

Det er en hovedregel at stress reduseres best i samarbeid med andre. En samtale med jordmor eller fastlege kan være tilstrekkelig for mange, eller et startsted for å planlegge videre tiltak. Samlivsterapi, yoga, nye tursko; løsningen må passe for den det gjelder, her fins ingen generell fasit.

Likevel, det er én effektiv stressdemper som trygt kan anbefales – en god hånd å holde i!