Takk for maten! Hva skal vi spise i morgen?


Hvor kommer maten fra? Eller rettere sagt, hvem produserer maten vår? FN har kommet med nok en rapport som understreker den viktige rollen småskala landbruk har for å fø verden, tross i USAs press for å øke andelen av kjemikalie- og bedriftsdominert landbruk, og mer bruk av genmodifiserte avlinger og monokulturer. FN argumenterer for at vi trenger å returnere til, og videreutvikle, mer bærekraftige økologiske systemer.

I dag sulter rundt 1 milliard mennesker, og ytterligere 2 milliarder lider av feilernæring. På grunn av populasjonsvekst, økt velstand og endrede forbruksmønstre må vi doble matproduksjonen innen 2050, og det i en tid der produktivt land stadig blir nedbygget pga økende urbanisering og fiskeressursene mer eller mindre allerede er utnyttet. Det finnes to hovedsynspunkter på hvordan vi skal imøtegå denne utfordringen: 1) Økomodernisme: Fremme urbanisering i kompakte megabyer, satse på atomkraft og ny teknologi, få folk «ut av» naturen, assistert migrasjon, «re-wilding», satsing på GMO, eller 2) Bærekraftig intensivering: Satsing på sosial-økologiske systemer, småskalabønder (hovedsakelig i sør), hagebruk, økolandbruk, skogsjordbruk, redusert bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel, redusert kjøttproduksjon.

DSC_3184

Solsikkeåkre i Toscana – solsikkefrø er en av verdens fem største oljefrøavlinger.

Hvem før verden? Er det slik vi lærte på skolen; svære korn- og maisåkre i USA og drivhusene i Spania? Bildet er nok mer nyansert; opp til 75 % av menneskeheten spiser primært mat produsert av småskalabønder. Sant nok blir vi i den vestlige delen av verden i stor grad fødd av disse store industrielle jordbrukssystemene, men det er ikke her brorparten av folk bor; i Norge er vi 5 millioner – i India er de 1.3 milliarder. Folkeveksten på 2-3 milliarder vil i all hovedsak komme i sør.

Hvem skal fø oss i fremtiden? Global sikkerhet avhenger av stabile matvarepriser; situasjonen i dag er både stigende priser og prisspekulasjoner. Med utgangspunkt i denne sterke sammenhengen mellom global sikkerhet og matsikkerhet er det at denne FN-rapporten maner til «økologisk intensifiering». Globale handelsavtaler må omformes slik at de blir en del av en bærekraftig utvikling for alle. Dette er dessverre det motsatte av hva megahandelsavtaler som f.eks. «Trans Pacific Partnership (TPP)» og «U.S.-EU Trade and Investment Partnership (TTIP)» prøver å oppnå; de jobber primært for å sikre og styrke grepet av multinasjonale bedrifter og finansinstitusjoner i den globale økonomien.

P1080804

To tredjedeler av verdens befolkning spiser ris hver dag. Ris dyrkes på alle kontinenter, unntatt Antarktis. Ett risfrø kan gi 3000 riskorn.

I fremtiden trengs altså store forandringer i mat-, jordbruk- og handels-systemene våre. Småskala landbruk og økolandbruk kan være fremtidens vei å gå for å fø folkerike deler av verden. Vi må også utvikle produksjonssystem som nyttiggjør vann og nitrogen bedre, samt forbruker mindre sprøytemidler. Vi må altså utnytte heterogeniteten i landbrukssystemene våre som vi har brukt de siste 10 000 åra på å utvikle som fundament for videre utvikling; både «her» og «der».

P1080641

Asha Suwal intervjuer en bondekone som driver jordbruk 4200 moh i Manang, Nepal om forandringer i matvanene deres.

Noe av utfordringen i dagens matsystem er også å redusere avfallet fra konsumentene, altså oss. Vi kaster 30-50 % av all mat som blir produsert. I Frankrike har Arash Derambarsh tatt initiativ til en ny lovgivning som forbyr supermarkeder å kaste eller forgifte mat som nærmer seg utgått-dato. Han sier «mat er basisen for liv, og en elementær faktor for vår eksistens. Det er skandaløst og forkastelig at mat kastes så lenge hjemløse, fattige og arbeidsledige går sultne». Vi kan også spise mer klimavennlig mat, og redusere kjøttspising. Vi har med andre ord et stort forbedringspotensial.

Kanskje løsningen innehar litt av hvert; vi trenger et mangfold av tilnærminger – det finnes ingen “one size fits all»-løsning, ei heller en teknologisk vidunderløsning som vil fikse alt. Det vi vet med sikkerhet er at vi må forberede oss på store omstillinger i måten vi produserer, transporterer og konsumerer maten vår på.

04 (618)

One thought on “Takk for maten! Hva skal vi spise i morgen?

  1. Author ImagePeter H B Andersen

    Dette er ein viktig sak! Me kan ikkje la multinasjonale profittbaserte selskap overta heile verdi- og produksjonskjeden av matvareproduksjonen.

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *