Tåler torsken fang-og-slipp?


Author:

Author ImageKeno Ferter

Fritidsfiskere i Norge slipper ut over 1 million torsk hvert eneste år. Mange tror at denne gjenutsettingen er bra for fiskebestanden. Men er det sant?

Gjenutsetting eller ”fang-og-slipp” (etter engelsk catch-and-release) stammer fra England. Fiskelordene var sportsfiskere som fisket for fornøyelsens skyld, ikke for å overleve. Også i laksefisket her til lands har det lenge vært vanlig med fang-og-slipp. De siste årene har praksisen også bredt om seg blant de som fisker i sjøen.

Mange som fisker i sjøen har vært i denne situasjonen: Etter flere dager uten ett napp kommer endelig fiskelykken. Fisk etter fisk tar sluken og stampen fylles. Selv om dagens middag er sikret for lenge siden, forsetter du å fiske fordi det er det biter. Mens alt som sprellet på kroken i begynnelsen av fisketuren havnet i stampen, begynner du nå å bli mer kresen. Småfisk eller de artene du egentlig ikke liker så godt, blir sluppet ut igjen. Dette kalles for frivillig fang-og-slipp. Det finnes også reguleringsstyrt fang-og-slipp, for eksempel når fisken gjenutsettes fordi den er under minstemål eller fredet.

Når det gjelder fang-og-slipp av torsk så ligger Norge på Europatoppen. Fisketurister i Nord-Norge slipper ut mer enn 1 million torsk hvert år. En undersøkelse fra Skagerrakkysten indikerer at også norske fritidsfiskere slipper ut en stor del av torskefangsten sin. Hovedgrunnen er som regel at torskene er for små. Men hva skjer egentlig med torskene som havner i sjøen etter det ufrivillige oppholdet på land eller i båten? Fang-og-slipp er jo helt nytteløs dersom torsken ikke overlever.

En fersk undersøkelse viser at torsken faktisk kan overleve fang-og-slipp, hvis den er fisket på grunt vann, ikke har alvorlige krokskader og oppholdet på land eller i båt er kort. Resultatene er basert på et forsøk med merket fisk som vi gjennomførte ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Flødevigen. Merkene sendte signaler med oppholdsdyp og posisjon fra hver enkelt fisk hvert tredje minutt. Slik kunne vi følge torskene etter at vi hadde fisket dem på stang og sluppet dem ut igjen. Alle fiskene i forsøket var uten store krokskader og overlevde. Noen stod imidlertid i ro etter gjenutsettingen, og en ble nærmest hyperaktiv, men etter en stund viste alle fiskene et helt vanlig atferdsmønster.

Men slik er det ikke alltid. Hva skjer for eksempel hvis fisken blør etter fangsten? En fang-og-slipp-studie fra Tyskland viser at torsk som har sterke blødninger har syv ganger høyere sannsynlighet for å dø enn de som ikke blør. Ved å bruke en sluk med stor treblekrok, som for eksempel en 400 grams svenskepilk, er faren stor for at fisken blir feilkroket i magen. Det gir relativ liten sjanse til å overleve. Og hva skjer når torsken er uten alvorlige ytre skader, men kommer fra dypt vann? Selv om torsken får sprengt svømmeblæren og dykkersyke, ser det likevel ut som om overlevelsen kan være høy i noen tilfeller (dette skal jeg skrive mer om i et av mine kommende innlegg).

Så hva kan man gjøre for å unngå unøvendig dødelighet ved gjenutsetting? Det viktigste er å unngå alvorlige krokskader som fører til blødninger. Dessuten bør man så vidt som mulig unngå bifangst av fisk man ikke vil ha. Er det for eksempel mye småfisk i området, kan det være lurt å bytte til en gummifisk med enkelkrok. Denne fanger vanligvis bare de større torskene, og feilkroking med blødninger skjer ikke så ofte. Skulle du likevel være uheldig og få en torsk under minstemål eller kanskje en som er så stor at du vil slippe den fri igjen fordi den er en viktig gytefisk, så er det en del andre tips som kan være nyttige. Ta alltid med våte hender i fisken og ikke legg den på et tørt underlag som kan skade slimhuden. Vær kjapp, sett torsken ut med begge hendene og vent til den svømmer vekk av seg selv. Ved å følge disse enkle reglene er sjansen stor for at fisken din overlever fang-og-slipp!

Foto: Martin Wiech

10 thoughts on “Tåler torsken fang-og-slipp?

  1. Author ImageDavid Rivas

    Hei Keno Ferte, I’m a biologist who just did some research in Flødevigen. I have been trying to detect behavioral types and their vulnerability to angling as a masters thesis, I would like to have your opinion about if the personality of fish has some impact on its survival once the animal is released.

    1. Author ImageMartin Pescador

      Hola David 🙂 Te podre contestar muchas preguntas sobre el tema. Como ya sabes me interesa mucho la biologia maritima , sobre todo las especies. y tengo mis investigaciones por hobby .Saludos , ya te imaginaras quien soy 🙂

    2. Author ImageKeno Ferter

      Hi David,

      this is a very interesting question. I haven´t looked into that myself as all cod in the Flødevigen study survived. However, there are some studies which have investigated how intrinsic factors impact C&R survival.

      Here is a review by Arlinghaus et al. (2007) (http://goo.gl/6PFnfs) where they have a section on this issue.

      They write (pages 127-128):

      “Intrinsic factors. There are a number of intrinsic factors associated with individual fish that can also affect how they respond to C&R stressors. For example, within species, some researchers have revealed that fish respond differently to stressors at different life-history stages. Brobbel et al. (1996) compared the physiological response to angling in Atlantic salmon at two different stages of migration (kelts and bright salmon). This study demonstrated large differences in the degree of physiological disturbance that arose fromangling in the two migratory stages, with greater disturbance in bright salmon. In addition, angling-induced mortality was negligible for kelts but was 12% for bright salmon. Behavioral reactions after C&R may also differ between newly ascended Atlantic salmon and others that have stayed for a longer period in the river (Thorstad et al., in press). Furthermore, substantial intraspecific variation can exist among stocks/populations with respect to
      exercise physiology, environmental tolerances (Beitinger et al., 2000) and condition (Meka and McCormick, 2005), which could all result in variable responses to C&R angling. Mortality (Meals and Miranda, 1994) and physiological disturbance (Kieffer, 2000) can also vary with size of individual fish of the same species.For example, in a study of rainbowtrout, Meka and McCormick (2005) reported that fish size can influence the duration of angling as well as the subsequent physiological stress because larger fish usually take longer to land than smaller fish. Hence, there usually is greater physiological stress for larger than smaller fish. In addition, sex may also play an important role in determining the consequences of catch-and-release angling; however, there are few tests of that supposition.”

      I hope this helps!

      Keno

  2. Author ImageJarle Nilsen

    Dette er jo i praksis dyreplageri!! Man setter ikke ut fisk som er skadet…
    Mon tro om folk hadde reagert annerledes om det var ett dyr på to/fire ben man gjorde det samme med ??

  3. Author ImageJan Hanchen Michelsen

    Det er jo positivt å høre at fisken stort sett klarer seg bra etter utsetting. Og det er positivt at det kan dokumenteres at undermålsfisk settes ut i stor skala. Men enkelte av premissene kommer litt skjevt ut her. Tror de færreste saltvannsfiskere bedriver aktiv “catch-and-release”. Heldigvis. Dette er en etisk temmelig problematisk sport etter min mening. Og ingen saltvannsfiskere (i alle fall ingen jeg kjenner) ligger flere dager og venter på napp! Noen timer uten napp er maks, i aller verste fall. Og når det første biter, takker fiskeren ja til det meste. Man har jo fryseboks.
    Så hvordan unngå problemet? “Gummifisker” med blyhode og enkeltkrok kan fungere svært godt enkelte steder, men slett ikke over alt. Det er også en god ide å fiske med makk, men da går vi ofte glipp av lyr og pale.
    Tror det er like viktig å ha sylskarpe, rene kroker og unngå sluker med flere sett treblekroker. Han selv sett stygt krokskadet fisk fra slikt utsyr under havfiske, det er ikke hyggelig.
    Men hvor traumatisert fisken blir under normalt fiske er et godt spørsmål. Da den samme småtassen med enorm entusiasme bet på kroken for tredje gang (!) under en fisketur for to uker siden fikk den et kakk i nakken. De akkumulerte skadene ble for store, men hindret ikke at den bet på gang etter gang. Skal ikke trekke allmennkonklusjoner av ett tilfelle, men erfaringsmessig svømmer undermålstorsken vanligvis kjapt av gårde etter utsetting. Det har jeg sett mange ganger.
    Uregulert fisk beholder vi, nesten uansett størrelse. Ditto undermålsfisk med større skader enn et hull i kjeften. Og – viktig – alt blir spist!
    Skitt fiske!

  4. Author ImageRonny Nymark Johannessen

    Som lærer i naturforvaltning med bakgrunn fra utdanning i fiskeforvatning, har eg aldri klart å ta inn over meg prinsippet om catch and release. Eg er av den oppfatning at det er prinsippielt uetisk å drive fangst for forlystelsens del. Det bør vere et grunnprinsipp at det man fanger/jakter/fisker skal nyttes pga behovet for mat og andre produkt. Så må man ha en holdningsendring i forhold til at man ikkje tar ut mer av en art enn det man trenger. Forvaltning av artene til nytte og ikkje til utnytting er hovedtanken. Dersom man trenger å nytte naturen til rekreasjon og helsefremmende faktorer er det bedre måter å oppleve spenning på enn jakt for å slippe løs igjen. Når det er sagt er det interessant å lese at det er stor overlevelsesprosent, men likevel er dette høgst etisk problematisk.

  5. Author ImageHarald Bjerring

    Greit nok :-). Har drevet fritidsfiske siden jeg var liten og artikkelen sa vel ikke mere en det vi som er glad i naturen alltid har handlet ut i fra basert på fornuft, innsikt, obsevasjon og erfaring, men dog uten Phd 😉

  6. Author ImagePekka Heinänen

    Hei Keno Ferter. Godt å lese at fisk under mistemålet faktisk overlever. Fisker mest på rundt 30 m. Er det grunt nok? Er kanskje og av betydning hvor fort vi drar opp fisken?

    1. Author ImageKeno Ferter

      Hei Pekka,

      torskene i merkestudien ble fisket grunnere enn 20 m, men vi har nettopp gjennomført en studie som så på effekten av fangstdybden på overlevelsen.Siden torsk har en lukket svømmeblære får den dykkersyke når den kommer fra dypere vann. Akkurat nå holder vi på med å analysere våre data fra i år.

      Det finnes allerede noen studier som viser at torsk kan overleve dette. Se for eksempel denne studien fra 2012 http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/17451000.2011.638640#.VJFgfHswCGE Men husk at denne studien ikke så på stangfisket fisk og ikke inkluderte fisk som ikke kunne dykke ned pga dykkersyken.

      Jeg håper
      at jeg kan gi et endelig svar på dine spørsmål i løpet av våren.

      Mvh,
      Keno

      1. Author ImageMartin Pescador

        Hei Keno. Er selv ivrig sportsfisker og på kanten til å bli hobby marinbiolog. Sitter derfor med en god del erfaring som jeg gjerne deler om det så ønskes. Om jeg skule velge 1 metode som ( bevist fra min side) gir lite dødelighet bland fisken man tar eller fanger dypt ?? : Ta det med ro mens du sveiver fisken oppover. Brosme foretrekker en vis hastighet, lange 1 annet, lus-uer meeeget sakte. Blåkjeft er den tøffeste av alle ( tatt blåkjeft på nesten 300 meters dybde og som svømmer nedover som om ingenting har skjedd ( diss har selvfølgelig ikke svømmeblære) , i tillegg til bruskfisk.

Comments are closed.