Tiden er gått av ledd


Author:

Author ImageHerner Sæverot

Skolen må forholde seg til at ”tiden er gått av ledd”, i tillegg til tradisjonell klokketid.

Vi går inn i julehøytiden med mye uro og usikkerhet bak oss og kanskje må vi i den vestlige del av verden regne med enda mer ustabilitet og utrygghet fremover, eksempelvis knyttet til terroraksjoner, klimatrusler, flyktningkriser og helse, bare for å nevne noen risikoelementer som er med på å prege vårt samfunn. Samtidig er risikosamfunnets tidsaspekt svært uforutsigbart, og vi kan derfor ikke kun forholde oss til klokketid som skrider frem på kontinuerlig vis. Vi må også åpne for noe som Hamlet sa: ”Tiden er gått av ledd”. En kan tolke det som at tiden har gått ut av sitt kontinuerlige mønster, og kommer og går, som gjenferdet, på overraskende og skremmende vis.

Samtidig som Shakespeare-sitatet gir et visst bilde på det risikosamfunnet vi lever i, må termen risikosamfunn avklares nærmere. Det er ikke snakk om en allmenn risiko, og det er ikke kun tale om de store, uhyggelige tingene, eksempelvis terror. Til risikosamfunnet kan vi også knytte slike faktorer som holdninger og ideologier, samt ulike digitale medier og internettbaserte formidlingskanaler som brukes til å spre ekstreme ideologiske budskap, eller som virkemidler i forbindelse med mobbing, terroranslag og andre voldelige handlinger.

Så må det legges til at demokratiets vesen innbefatter risiko. Flere har sagt ”aldri mer” når noe grusomt har funnet sted, men i et slikt utsagn ligger ønsket om fullstendig kontroll, hvorpå en kan ende i det totalitære samfunn. Det betyr at vi må leve med risiko, så lenge vi ønsker å opprettholde et demokrati.

Av den grunn bør sentrale aktører tenke gjennom hvordan samfunnet, eksempelvis skolen, bør takle eller forberede borgerne/elevene på ulike risikoelementer, som ofte inntrer som ”uforutsette” hendelser. Tilsynelatende skjer slike hendelser som lyn fra klar himmel, men det finnes alltid spor i opptrapping mot det såkalt ”uforutsette”. Pedagogikken har således fått en ny oppgave og et nytt grunnleggende spørsmål å forholde seg til: Hvordan planlegge, lære og trene på noe som ennå ikke er kjent?

Å skulle innta et slikt fokus handler ikke om å skape frykt, men snarere om å takle frykt. I stedet for å være blåøyd eller naiv, er det et spørsmål om å være i forkant eller å være forberedt på noe ukjent, så langt det er mulig. Det innebærer at skolen både må innse og åpne for at tiden har gått av ledd, og gjøre dette synet på tid til et grunnlag for sin pedagogiske virksomhet, i tillegg til klokketiden. For eksempel kan brannøvelser utføres på samme måte ved gjentatte anledninger. Her er pedagogikken basert på klokketid, hvor det rutinemessige og forutsigbare kan skape en viss trygghet hvis brann eller annet skulle inntreffe. Likevel kan en slik predikerbar pedagogikk fort bli en sovepute, hvor elevene blir ute av stand til å handle rasjonelt når noe ”uforutsett” setter inn. Derfor må pedagogikken også basere seg på tiden som er gått av ledd. Et konkret eksempel kan være at brannøvelser også gjøres annerledes til tider. Slik åpner pedagogikken for overraskelser og brudd på rutiner – som et bidrag til å takle hendelser som ennå ikke er kjent.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *