Tidligere justisminister har søkt på ledig stilling som dommer i Høyesterett


Høyesterett arbeider hovedsakelig med de store prinsipielle spørsmålene og vil kunne trenge flere dommere med annen kompetanse enn det rent juridiske. Men vil Høyesterett anbefale en tidligere justisminister som ny dommer?

Da Toril Marie Øie ble utnevnt som ny justitiarius tidligere i år, ble hennes sete som ordinær dommer ledig. I tillegg skal dommer Ingse Stabell snart gå av med pensjon, og dermed har det nå har blitt utlyst to ledige dommerstillinger i Høyesterett.

Syv menn og to kvinner har nå søkt på de ledige stillingene (se den offentlige søkerlisten her). Søkerlisten er sterk og variert, i hvert fall i juridisk forstand, med flere kandidater som har kvalifikasjoner som tradisjonelt passer en høyesterettsdommer; erfaring fra den sentrale justisforvaltningen, dommer i lavere rettsinstanser, partner i velrenommerte advokatfirma, eller akademiske meritter fra universitetene.

Én søker skiller seg spesielt ut. Hanne Harlem var justisminister i Jens Stoltenbergs første regjering fra 2000 til 2001. Ved siden av en lang juridisk karriere, sist som kommuneadvokat i Oslo, har hun innehatt flere lederstillinger i viktige samfunnsposisjoner, blant annet som byråd i Oslo, leder i Helse Sør-Øst og Universitetsdirektør ved UiO. Harlem er for øvrig lillesøster til Gro Harlem Brundtland og datter av tidligere forsvarsminister Gudmund Harlem.

Dersom Harlem blir utnevnt vil hun føye seg til som den den siste i rekken av kun fire høyesterettsdommere siden andre verdenskrig som tidligere har vært justisminister. De andre er Terje Wold (justisminister for Arbeiderpartiet, 1939-1945), Oscar Christian Gundersen (justisminister for Arbeiderpartiet, 1945-1952 og 1963-1965), Elisabeth Schweigaard Selmer (justisminister for Høyre, 1965-1970) og Egil Endresen (justisminister for Høyre, 1970-1971).

Høyesterett er i stor grad selvrekrutterende

I følge Grunnloven er det Regjeringen som utnevner dommere til Høyesterett, men dette skjer først etter at Innstillingsrådet for dommere, et juristdominert råd bestående av tre dommere, en advokat, en jurist fra offentlig sektor og to lekmenn, har sendt sin anbefaling til justisdepartementet.

Det er Innstillingsrådet som kaller inn til intervju, undersøker referanser og foretar en vurdering av søkerne på et faglig grunnlag (det spørres ikke om politiske standpunkter eller standpunkter til spesielt politiske sakstyper) før de sender over sin innstilling med de tre best kvalifiserte søkerne i prioritert rekkefølge til Justisdepartementet.

I teorien kan regjeringen ved Justisdepartementet endre på rekkefølgen foreslått av Innstillingsrådet (de kan faktisk foreslå egne kandidater), men i praksis følger regjeringen som regel alltid rådets anbefaling. Dermed er det lite som tilsier at regjeringen og justisminister Anders Anundsen vil blande seg noe nevneverdig i utnevnelsen – til og med dersom en tidligere Arbeiderpartistatsråd ligger an til å få stillingen.

Høyesterett er imidlertid også involvert i utnevnelsesprosessen. Justitiarius deltar, sammen med en annen dommer fra Høyesterett, i intervjuene av kandidatene. Under intervjuene deltar disse på lik linje med den øvrige intervjugruppen fra Innstillingsrådet. I tillegg sender justitiarius en formell uttalelse til Justisdepartementet i etterkant av at Innstillingsrådet har levert sin anbefaling. I følge tidligere justitiarius Tore Schei er dette i praksis å anse som en uttalelse fra hele dommerkollegiet i Høyesterett, som i forkant av uttalelsen samles til en formell drøftelse av hvilke kandidater de mener er kvalifiserte.

Disse formelle prosedyrene innebærer at Høyesterett spiller en sentral rolle i ansettelsen av dommere. Høyesterett er involvert i utnevnelsesprosessen både i forkant av Innstillingsrådets anbefaling til justisdepartementet, og i etterkant av at departementet har mottatt anbefalingen.

Vil Høyesterett anbefale en tidligere statsråd?

I dag har Høyesterett utviklet seg til å bli en prejudikatsdomstol, hvilket innebærer at den hovedsakelig konsentrerer seg om et fåtall prinsipielle saker som har et bredt rettspolitisk og samfunnsmessig nedslagsfelt. I tillegg behandler Høyesterett en større andel grunnlovssaker enn tidligere, hvor den enkelte dommer er nødt til å ta stilling til tematikker som beveger seg direkte inn i den politiske dragkampen.

Domstolens bredere samfunnsfokus og økende politiske innflytelse tilsier at den vil være tjent med flere dommere som har kompetanse utover det rent faglige. Men vil Høyesterett anbefale en tidligere statsråd som dommer?

Det er nok flere i det juridiske miljøet som er skeptiske til å utnevne en tidligere statsråd av redsel for at partipolitiske forbindelser vil kunne svekke domstolens legitimitet utad. I en tid hvor Høyesterett har økt sin politiske innflytelse, er det nok mange som vil foretrekke at dommerne for det meste har viet sine liv til jussen – og holdt seg unna politikken.

På en annen side har Høyesterett selv vært delaktig i sin egen utvikling mot å bli en stadig mer politisk og innflytelsesrik domstol. Dersom domstolen skal ta sin politiske funksjon og samfunnsrolle på alvor, er det rimelig at den også ser verdien i de erfaringene som en tidligere leder av Justisdepartementet vil kunne bidra med. I tillegg er det også kanskje litt paradoksalt dersom arbeidserfaring fra justisdepartementets lovavdeling skal veie tyngre enn å ha vært leder for justisdepartementet?

Utnevnelser til Høyesterett beveger seg som regel godt under radaren, og ettersom det er lite ved utnevnelsesprosessen som er åpent for offentligheten, blir vi ofte henvist til å spekulere i hvilke hensyn som har vært mest tungtveiende. Hanne Harlem sin søknad har i det minste bidratt til å gjøre neste utnevnelsen til Høyesterett litt ekstra interessant.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *