Tolstoj – mer enn en romanforfatter


Author:

Author ImageHerner Sæverot

Leo Tolstoj er først og fremst kjent for sine romaner, men visste du at han også var en pedagog?

Leo Tolstojs (1828-1910) verdensberømte roman Krig og fred (1865-69) har blitt en britisk dramaserie som nylig har gått på NRK. I seks deler fikk vi som satt foran TV-skjermen et innblikk i intriger i den russiske overklassen under Napoleonskrigene. Tolstojs andre mesterverk, Anna Karenina (1878), ble filmatisert i 2012. Det er åpenbart at Tolstoj er i vinden for tiden. Men det kanskje ikke alle vet er at Tolstoj var mer enn bare en romanforfatter.

Selv tilhørte Tolstoj den russiske overklassen. Han var greve, født på et gods kalt Jasnaja Poljana, ca. 20 mil sør for Moskva. Mens Tolstoj arbeidet med kjærlighetstragedien Anna Karenina, gikk han inn i en åndelig krise som preget ham i mange år. Krisen kretset særlig rundt spørsmålet om meningen med livet. Vi fikk derfor aldri flere ”mursteiner” fra Tolstoj. I stedet utga han undersøkende tekster om blant annet moral, religion og pedagogikk.

Foruten å skrive en rekke pedagogiske tekster, ble lysten på å opprette en ny skole en stadig pådriver i hans liv. På sine reiser i Europa får han innblikk i ulike europeiske skoler, men skuffelsen er stor. Han konkluderer nemlig med at den praktiserende pedagogikken på de ulike skolene i Europa i alt for stor grad var preget av autoritet. Selv var Tolstoj inspirert av Rousseaus ideer om natur og naturlighet, og når han omsider oppretter en skole i Jasnaja Poljana, får vi en skole som baserer seg på frihet. Fremfor å tvinge elevene til noe eller å pådytte dem voksnes idéer og fordommer, skulle elevene bli hørt og støttet ut fra deres livsperspektiv, slik at de kunne rustes for å møte nye forhold som kom inn i livene deres.

I mange sammenhenger har Tolstojs pedagogikk blitt sammenlignet med A.S. Neill (1883-1973), John Dewey (1859-1952) og andre reformpedagoger. Dette skyldes først og fremst fokuset på frihet, som på en måte binder disse pedagogene sammen. Likevel er en slik konklusjon både urettferdig og feilaktig, for der Neill i sin berømte Summerhill School tok sats i psykoanalyse og Dewey i sin Laboratory school tok sats i pragmatisme, fokuserte Tolstoj på det eksistensielle i forhold til pedagogikk. Om dette sa han for eksempel at en skole bør ”adressere de spørsmål som livet åpner for”.

Dette betyr også at læreren må ha et lidenskapelig forhold til sine elever. I sine pedagogiske skrifter forfektet Tolstoj nemlig en forsiktig og hensynsfull lærer som hadde et lidenskapelig forhold til både sitt yrke og til elevene. Slik fremmer Tolstoj et syn på læreren som i dag fremstår som umoderne. Et mer moderne syn er at læreren skal være profesjonell, en som evner å oppfylle forpliktelser og standarder – fra blant annet politisk hold. Men selv om Tolstojs forfektelse av lidenskap står noe fjernt fra et lærersyn som dreier seg om å etterkomme forutbestemte profesjonskrav, er det kanskje på tide å hente frem viktige og glemte tanker fra greven fra Jasnaja Poljana?

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *