Tre søkere til ledig stilling som Høyesterettsdommer


Tre advokater fra private advokatfirmaer har søkt på det ledige embetet som Høyesterettsdommer. Ved forrige utlyning ble den offentlige søkerlisten pekt på som en hovedårsak til at privatpraktiserende advokater lot være å søke seg til Høyesterett. Det ser derimot ikke ut til å være tilfellet i denne omgang. 

Se den offentlige søkerlisten på hjemmesidene til Innstillingsrådet for Dommere.

Få søkere til Høyesterett 

De siste årene har det vært mange utskiftninger av dommere i Høyesterett. Justitiarius Tore Schei har siden han ble utnevnt i 2002 vært med på å ansette hele femten faste dommere. Til sammenlikning ansatte hans forgjenger, Carsten Smith, kun fem dommere i løpet av hans elleve år som Justitiarius.

Det har imidlertid vært svært få søkere til de mange ledige embetene. I 2011 ble det lyst ut to ledige dommerembeter, men det var kun to søkere. Den ene stillingen ble besatt, mens den andre ble lyst ut på nytt. I den nye utlysningsrunden samme år meldte det seg to nye søkere, og først da ble det siste ledige embetet besatt.

Våren 2013 ble det på nytt lyst ut et ledig dommerembete i Høyesterett. Da meldte det seg ingen søkere. For mange var det en gåte at ingen ønsket å søke seg til det som må være en kremjobb for enhver dyktig jurist.

Sammensatt problem

Flere forklaringer ble diskutert, som for eksempel dårlige lønns- og pensjonsvilkår og høyt arbeidspress. Men det var kjønnskvotering og offentliggjøringen av søkerlisten som ble trukket fram som de viktigste årsakene til lave søkertall. Blant annet hevdet enkelte at mannlige kandidater lot være å søke fordi det var en kvinnelig dommer som gikk av med pensjon, og at kvinnelige søkere dermed ville bli prioritert.

Til slutt var det derimot offentliggjøringen av søkerlisten som ble ansett som den viktigste forklaringen. Justitiarius Tore Schei delte denne oppfatningen. I et brev til justisminister Anders Anundsen skrev han at «[d]et pekes i denne sammenheng (…) på at det vil være negativt for muligheten til å opprettholde en god advokatpraksis dersom det blant klienter blir kjent at vedkommende er “på vei ut” som advokat.»

Løsningen ble at privatpraktiserende advokater skulle få muligheten til å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten da stillingen ble lyst ut på nytt. På den nye utlysningen var det hele tolv søkere – tre kvinner og ni menn. Seks av søkerne fra private advokatfirma ba seg unntatt den offentlige søkerlisten. Tre andre søkere fra private advokatfirma søkte derimot uten å be seg unntatt.

Unødvendig å la advokater få søke i skjul

Vi kan derfor ikke si med sikkerhet at muligheten til å unnta seg fra den offentlige søkerlisten vil gi flere søkere. Det høye søkertallet ved forrige utlysning skyldtes kanskje heller at flere så sitt stikk til å søke når det tilsynelatende var lav interesse for embetet.

Et annet viktig poeng er at privatpraktiserende advokater, til tross for den offentlige søkerlisten, har utgjort den desidert største søkermasse til Høyesterett de siste ti årene. Den nye søkerlisten indikerer også at offentliggjøring ikke skremmer privatpraktiserende advokater fra å søke. Det virker derfor unødvendig at disse skal kunne søke seg til Høyesterett i skjul.