Vi må lære å elske klimaproblemet!


Klimatoppmøtet COP21 pågår i skrivende stund i Paris. Samtidig, i Beijing, går en kunstner gatelangs med støvsuger og lager murstein av smog. Det er verken den mest effektive måten å rense luften eller å produsere murstein på. Men det er kanskje en effektiv måte å gjøre det abstrakte miljøproblemet håndfast, slik at vi slutter å fornekte det og heller finner løsninger?

Vi var nylig i Kampala i Uganda og holdt foredrag på en konferanse som skulle forberede myndighetene og næringslivet i Øst-Afrika til det pågående klimatoppmøtet i Paris. Der hørte vi blant annet professor Francis Mutua fra University of Nairobi. Han mente vi måtte snu problemet på hodet: Fremfor å frykte klimaforandringene, må vi begynne å elske problemet og omfavne mulighetene, hevdet han.

Mens han snakket, trommet regnet hardt på taket. Det var ikke så rart, siden det var midt i regntiden. Men det regner mer enn normalt i Øst-Afrika, og professor Tore Furevik fra Bjerknessenteret fortalte at dette bare er starten på klimaforandringene. Hvis ikke politikerne våre klarer å skape bindende avtaler i Paris som muliggjør omfattende endringer, vil det mest sannsynlig gjøre store deler av Afrika mer eller mindre ubeboelig innen år 2100.

Det virker lenge til årtusenskiftet. Men allerede i dag må beboerne i slummene finne måter å tilpasse seg klimaforandringene. Det gjør de for eksempel ved å henge møblene sine i taket når det regner. 200-års flommen etter ekstremværet Synne sine herjinger her hjemme bærer kanskje bud om at også vi må begynne å tilpasse oss et nytt klima?

Det heter seg at forurenser skal betale. For den jevne afrikaner oppleves det overhodet ikke slik. Snarere virker det som om det er de som skal ta støyten for de rikes landenes utslipp. Ikke bare må afrikanerne lide under klimaforandringene som allerede er i gang. De tvinges også til å legge bånd på seg for å begrense utslippet av klimagasser i fremtiden.

Da er det ikke lett å elske klimaforandringene. Men det kan jo hende at Mutua har rett – at vi ikke får bukt med klimaproblemet ved å frykte det, fordi frykt kun er en kilde til apati. Kanskje vi heller må omfavne problemet og se på det som en mulighet til å skape et bedre samfunn?

Dette var også temaet for konferansen som ble arrangert av den norske ambassaden, Universitetet i Bergen og Makerere University. Der forsøkte vi å skissere hvilke muligheter klimaforandringene kan gi for bærekraftig næringsliv i Øst-Afrika. For kan det være at de afrikanske landene kan klare å skape en grønnere økonomi for seg selv enn det vi har lyktes med her i nord? Og kanskje norske bedrifter kan være med å skape et grønt skifte i Afrika?

Et av de viktigste utviklingstrekkene i Øst-Afrika nå, er en omfattende spredning av solcellepaneler – både i småskala for å gi elektrisitet til hjemmene, og i store solcelleparker som er tenkt å erstatte ikke-fornybare energikilder. Vi snakker tross alt om en region som befinner seg rett under ekvator! Og behovet er stort, siden ca 85% av befolkningen ikke er tilknyttet strømnettet. Et interessant spørsmål er dermed om mange afrikanske land vil kunne “hoppe over” vår brune økonomi og gå rett over i en bærekraftig økonomisk vekst? Til forskjell fra mange rikere land, inkludert oss selv, har de ikke like mye investert i den skitne karbonøkonomien. Det betyr ikke at det vil være gratis å bygge opp en grønn økonomi på det afrikanske kontinentet.

Afrika er allerede en region med høy økonomisk vekst, og innen 2050 forventes det at Afrikas populasjon vil fordobles til 2,5 milliarder mennesker. Selv om svært mange har lave inntekter, er det et enormt marked for bedrifter som kan bidra til å løse utfordringene dette digre kontinentet står overfor.

Den kinesiske kunstneren som lager murstein av smog viser hvordan forurensning kan snus til en ressurs. I større skala ser vi nå bedrifter som lager plast av CO2 og moteklær av gamle fiskegarn. Det vi har tenkt på som problemer, kan altså være de viktigste ressursene våre i en fremtidig grønnere økonomi. Klarer vi å elske klimaproblemet her til lands? Og kan det tenkes at veien til en grønnere verden kan være kilden til mange store forretningsmuligheter også for norske bedrifter?

Illustrasjonsfoto: “Isofoton Marruecos” by Isofoton.esOwn work. Licensed under CC BY 3.0 via Wikimedia Commons.

One thought on “Vi må lære å elske klimaproblemet!

  1. Author ImageHarald Bjerring

    Innsikt?? Er adapsjon til klimaendringer løsningen?? Noen gode poenger her, men mest av alt bærer innlegget mest preg av manglende innsikt i naturvitenskap og hvor alvorlig utfordringene er blitt. Spørsmålet er mere om vi vil ha noen fremtid og tilpasse oss til. Kunnskapen og behovet for endringer har vært kjent i vide politiske kretser siden lenge før FN Toppmøtet i Rio i 1992 og siden har det gått feil vei. Om Afrika kan gjøre et kvantesprang vil nok kunne hjelpe om ikke befolkningseksplosjonen spiser opp fortrinnet før det merkes. Har forsøkt å være betinget optimist, men utviklingen de siste 30 år uten reel handling skremmer og tror ikke Paris i praksis blir det vendepunkt vi kunne håpe denne gangen heller dessverre.

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *